Hainn ka'l

Foto: Rune Petter Ness

Kugalskap og matskandaler skremmer oss fra kjøtt- til fiskedisken. Det har ikke Karl Almås i SINTEF noe imot.

Seinvinteren -99 er en rapport gjenstand for stor opp- merksomhet i norske aviser. "Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk" fremkaller hallelujastemning. Endelig! Her er løsningen på eldrebølge, krise og dårlige tider. Rapporten forespeiler oss at havbruksnæringa skal kunne ha en omsetning på 250 milliarder kroner innen 30 år. Havet vil bli en åker med dyrking av ulike vekster. De ville fiskeressursene våre skal temmes til marine husdyr.

I Aftenposten - ved siden av beløpet - står portrettbildet av Karl Almås fra SINTEF Fiskeri og havbruk, - mannen som har ledet arbeidet bak rapporten. Han ser litt bekymret ut.

- Tok du vel hardt i den gangen?

- Nei. 250 milliarder er mye, men Forskningsrådet og Fiskeridepartementet har i etterkant kommet til omtrent samme sum. Jeg hadde også med meg en ekspertgruppe fra NTNU, SINTEF, Norges Eksportråd og Landbruksdepartementet i arbeidet. Legger vi like stor innsats i dette som vi gjorde da vi bygde ut oljeindustrien, vil havbruk fullt ut kompensere for nedgangen i oljen. Husk at vi har et stort og uforurenset kystfarvann med arealer der vi kan dyrke marin plantebiomasse, sier han og bøyer seg ivrig over bordet.

Utenfor kontorvinduene glitrer julisola i Trondheimsfjorden. Med tanke på stilling og stand har havbrukseksperten plassert seg lagelig til: Pirsenteret, som huser SINTEF Fiskeri og havbruk, ligger ytterst ute på pynten i havna nord for Trondheim sentrum. Her siver havlufta inn om du åpner vinduet, og fisken svømmer noen hundre meter fra kontorlandskapene.

Instituttgründer
Almås (49) er optimist av natur. Kolleger gir ham skussmål som sosial og folkelig samtidig som han er systematisk, ryddig og nyter stor respekt. Han spiser matpakka si sammen med de ansatte. Dress og kantinebesøk er reservert besøkende. Da han i 1997 dro i gang og ble sjef for det nye instituttet SINTEF Fiskeri og havbruk AS, uttalte Sintefs adm. direktør Roar Arntzen: "Hvis ikke Karl får dette til, er det ingen som greier det!"

Så langt har han gjort en upåklagelig jobb. Instituttet har vokst fra 30 til 70 personer på to år. Faglig spenner det unge miljøet vidt: Fra utvikling av redskap og utstyr for fiskeflåten, via oppdrett og foredling av fisk, til en rekke aktiviteter innen havbruk. Mens enkelte forsker på å forbedre filetutbytte av fisk med én prosent (noe som vil ha enorm betydning), undersøker andre framtidsrettede felt som endring av økosystemet i fjordene for å unngå giftalger. Teknologi er basisen i alt.

Mulighetenes verden
I rapporten fra -99 sier ekspertgruppen at vi har brukt mange år på å forbedre kulturvekster og øke veksten på gris og ku til lands. Nå skal vi vinne stort på å gjøre det samme med planter og dyr til havs. I tillegg skal vi begynne å høste arter lenger ned i næringskjeden og utnytte biprodukter som fiskeslo, lever og mage.

Almås slår ut med armene lik en skrytende storfisker for å understreke hvilket spekter havbruk favner om. Her snakkes det ikke bare om "tradisjonelle" gamle fiskearter som sild og torsk, men om skalldyr i alle varianter, piggvar, sjøtunge og marine alger. Med i bildet er også fôrproduksjon og utvikling av fangstredskaper og høyteknologisk utstyr. Det ligger til og med industrielle områder og venter, som ikke har vært identifisert før, skal vi tro han. Samlet sett er det få eller ingen næringsklynger i Norge som er i en slik situasjon som havbruk. Dette gir store muligheter for vekst.

- Ta et område som biokjemikalier og energibærere fra havet, sier Karl. - Her snakker vi om å utvinne alginater fra tang, kitin fra rekeskall, eller biogass og metan fra tang og tare. Det sistnevnte brukes i dag i husholdningen i India og kan med fordel erstatte bruken av ved i afrikanske land. Her kan Norge gjøre en innsats som ledd i utviklingshjelpen. Dette er spennende saker vi bare er i startfasen av, spår Almås. Havet blir som en stor skattekiste: Man må lete - uten helt å vite hva man vil finne. Han forteller om fisk under isen i Svalbard, som synes å ha "frostvæske" innabords. Skjell i strandsonen som fryser, tines opp, fryser igjen - og fortsetter å leve, og organismer i undersjøiske vulkaner som lever under svært høye temperaturer. Hvordan greier de det? Ut av disse organismene som lever under ekstreme forhold, må være mulig å hente ut gener, enzymer og hormoner vi kan nyttegjøre oss.

Ingen akademiker
Det er lite i Karl Almås skikkelse og framtoning som er akademisk og direktørmessig. "Hainn Ka'l", som trønderne sier, har ikke lagt om den brede trønderdialekten selv om han har havnet i øvre sjikt. Han mangler stresskoffert og rastløst blikk. Trass i sivilingeniørutdanning fra NTH og post. doc. fra USA, minner han mer om en sindig bonde fra Nord-Trøndelag.

- Det sies at du er på fornavn med selveste fiskeriministeren?

- Han godeste Otto, ja? Jeg snakket seinest med ham forrige uke på telefonen og fortalte at vi var godt fornøyde med bevilgningene vi fikk i vår. Han representerer noe nytt i tiden. Tidligere fiskeriministre har vært "kvoteministre" - enten for hav- eller for kystfiske. Gregussen har en mer helhetlig tankegang. Det er bra. Direktør Almås knepper hendene bak nakken og rugger fornøyd på kontorstolen.

Næringsmidler
Interessen for næringsmidler ble tent ved studieoppstarten på NTH. Riktignok begynte han med treforedling som emne, men skiftet raskt over til biokjemi etter å ha sammenlignet en del forelesninger.

- Foredragene til professor Helge Larsen på Kjemi var utrolig spennende og fenget meg mer enn cellulose og papir. Og mye av kjemi og næringsmiddelsiden handlet jo om fisk, og hva man kunne hente ut av interessante stoffer, sier Almås.

Fra et toårig opphold i Madison, USA der han tok post doc.-grad i næringsmiddelteknologi, dro han rett opp til kalde nord. Han ler godt når vi bringer Tromsøtida på bane.

- Ja, det var en artig periode. Vi kom til splitternye lokaler på det nye universitetsområdet. Her sto oljeselskapene i kø på trappa med goodwillavtaler! Shell var tungt inne i konsumproduksjon fra lodde, mens TOTAL jobbet med marint fett. Dæm skjøtta itj pæng! minnes Almås. Selv arbeidet han for Hydro som satset stort på egen biomarin divisjon og oppkjøp av industri som foredlet marint fett. Forskningen innebar ren pioneraktivitet med jakting på spennende enzymer, blant annet til bruk i helseprodukter. Almås var med og dannet den første bedriften i Norge for framstilling av biokjemikalier fra marint råstoff: Marine Biochemicals.
- Problemet var at vi kom 15 år for tidlig. Vi holdt koken noen år før vi ble nødt å legge inn årene og jeg fikk jobb i SINTEF. Men, samtlige produkter vi jobbet med den gang har overlevd, gliser Almås.

Eksplosjon
Det er på mange vis grunn til å fryde seg med tanke på den eksplosjonsartede utviklingen innen havbruk de siste årene. Riktignok har nordmenn høstet av havets ressurser og foredlet dem på land i århundrer. Men den gang fikk fiskeforedlings-industrien råstoff i rykk og napp - og fisken kunne av og til utebli for lenge. Da fiskere på Hitra og Frøya startet opp med lakseoppdrett for 30 år siden, var det for å sikre tilgangen på råstoff. Etter det har økningen i oppdrett vært formidabel med en vekst på over 10 prosent det siste året.

Men med oppdrettsanlegg spredt over hele kystlinjen, dukker også problemene opp. Konflikter mellom hytteeiere, båtfolk, skjelldyrkere og tarehøstere i kystsonen er et stikkord. Algeinvasjon et annet.

- Å senke merdene kan være en løsning for fortvilte oppdrettere når giftige alger angriper. Det er også mulig å endre algesammensetningen for at de ikke skal bli giftige. Vi jobber med begge områdene her på huset, sier Almås som trekker fram en annen stor forskingsoppgave: Å finne fram til nye fôrkilder for oppdrettsfisken.

- Vi kan ikke lenger bare fôre fisk med fisk. Mye av det som går til fôr i dag, kan med fordel fileteres og sendes til konsum. Derfor blandes betydelige mengder protein fra landplanter i dagens laksefôr, og det er mer å hente når det gjelder dyrking av soya og andre kornslag til fiskefôr. Havet vil overta som dyrkingsmark om få år, og da gjelder det å finne fram til tang og marine makroalger som har høyt proteininnhold.

Almås sitter avslappet i stolen mens han preker. Ansvar - Utrolig mye synes ugjort. Er det ikke et tyngende ansvar å skulle oppfylle en hel nasjons visjon om en næring som skal ta av? - Vi er mange i Norge som skal bidra, og når det jobbes såpass hardt og målbevisst, er det fordi dette er utfordrende og spennende. Vi diskuterer mye i miljøet. Er oppglødde. Jeg har hatt utrolig mange gode samtaler med nå avdøde NTNU- professor Arne Jenssen. Han lærte meg mye. Blikket til Almås forsvinner ei stund ut vinduet, før telefonen henter ha inn igjen.

- Ja, det e Ka'l, svarer han kontant mens han fisker opp matpakka fra veska med venstrehanda. Om mye av tankevirksomheten foregår under vann, har direktøren utvilsomt begge beina plassert trygt på bakken.

Av Åse Dragland