Brønnvann holder ikke mål

Av Tore Oksholen

Seksti prosent av brønner som henter drikkevann fra fast fjell, har for høye verdier av helseskadelige stoffer.

Sprudlende friskt fjellvann, rett fra bergets indre. Men det er slett ikke sikkert det egner seg som drikkevann for mennesker. Foto: Terje Mortensen

Seks av ti brønner som henter vannet i fast fjell, har for høye verdier av ett eller flere grunnstoffer. Det viser en omfattende undersøkelse som Bjørn Frengstad ved Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU har deltatt i.
Undersøkelsen, som var et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse og Statens strålevern, tok for seg 1604 fjellborebrønner fordelt over hele landet.

Radon, fluor, natrium, uran…
Undersøkelsen viser blant annet at tre av ti brønner har verdier som overskrider høyeste tillatte konsentrasjoner av pH, radon, fluor og/eller natrium. Radon er blitt satt i forbindelse med økt fare for kreft, mens for mye fluor kan skade tenner som er under dannelse. Inntak av natrium bør begrenses for personer med høyt blodtrykk. Videre inneholder tre av ti brønner for mye jern og/eller mangan. Det er riktignok mer et problem av bruksmessig og estetisk art.

Undersøkelsen viser også at nærmere to av ti brønner viser en forekomst av naturlig uran som er høyere enn høyeste tillatte konsentrasjon i USA. Norske myndigheter har ikke kommet opp med grenseverdier. Det hersker ulike syn på hvor farlig uran er i naturlig form.

Vanskelig å forutsi
Det dreier seg altså om naturlig forurensning som grunnvannet løser ut fra berggrunnen. Det er i praksis umulig å vite hvor mye av disse kjemiske stoffene man vil finne i brønnvannet før brønnen er boret. Derimot vil man på bakgrunn av denne undersøkelsen kunne si noe om sannsynligheten for at en brønn i en gitt bergart gir drikkevann som ikke holder mål.

Samme bergart kan inneholde vann med alle slags konsentrasjoner av stoffene det angår, fordi faktorer som sprekkåpninger, grad av forvitring og grunnvannets oppholdstid også virker inn på hvor mye av disse stoffene som siver ut i brønnen. Når det gjelder metaller, som for eksempel kopper og bly, er løseligheten bl.a. avhengig av vannets surhetsgrad, dets pH. Jo surere vann, jo mer lettløselige metaller. Surhetsgraden er også en faktor som varierer mye, men for grunnvann i fjell ligger den stort sett i et område der tungmetaller har lav løselighet.

Angår ca 200 000 personer
Området omkring Iddefjorden i Østfold er verst ute når det gjelder konsentrasjoner av radon og sporstoffer som uran, mens Bergensregionen har de største konsentrasjonene av fluor. Ellers varierer det nokså mye fra brønn til brønn. - Få bergarter kan friskmeldes i den forstand at vi garanterer for fravær av slike stoffer i brønnene. Derfor bør de som henter henter sitt daglige drikkevann fra fjellborebrønner, få vannet sjekket, sier Frengstad. Men han understreker at hytteeiere ikke behøver å stresse for mye med dette. Det er når husholdningen er avhengig av grunnvann fra fjellbrønner til vanlig, at det kan være lurt å sjekke dette nærmere. Dette angår trolig ca 200 000 personer på landsbasis. Forskeren presiserer at problemene gjelder brønner i fast fjell og ikke i løsmasser. For å få vite hvilken type brønn vannet kommer fra, må brukeren ta kontakt med de som eier og driver vannverket. For radonanalyse, ta kontakt med det lokale næringsmiddeltilsyn som tar vannprøver og videresender dem til Statens strålevern på Østerås. For analyse av andre stoffer, kontakt Norges geologiske undersøkelse i Trondheim.

Ulike renseteknikker
Det fins ulike renseteknikker, avhengig av hvilke stoffer som skal bort. Radon er en gass og fjernes ved lufting av vannet i egne tanker før det føres inn i boligen. For fluor og metaller kan ulike filtre anvendes. Fordi kjemiske egenskaper varierer fra grunnstoff til grunnstoff, bør rensemetoden tilpasses den aktuelle vannkjemien. Prislappen for vannrenseutstyr kan fort komme opp i et par titusener, og vil være en tung kostnad om en enkelt husstand må bære den alene. - Norske myndigheter bør gi pengestøtte til slik rensing. I Sverige er det etablert økonomiske støtteordninger for dette, sier Frengstad.

* Kontakt ved NTNU: Bjørn Frengstad
Tlf. 73 59 68 33
E-post: bjorn.frengstad@geo.ntnu.no