Gassens grønne gaver
Av Live Oftedahl
Foredlet naturgass har et enormt potensial, både industrielt og miljømessig.
Men 99 prosent av den norske gassen går i rør direkte til utlandet. Norge
lar dermed store økonomiske gevinster gå fra seg.
Gassbåter, gassbiler og gassfly, CO2-frie gasskraftverk,
syntetisk olje, dyrefôr, plast og hydrogen til å realisere hydrogensamfunnet
- det er bare noen få eksempler på hva norsk naturgass kan brukes eller
omdannes til.
Men Norge er et råvareland. Fem rør langs havbunnen frakter så godt som
all gassen fra utvinningsfeltene og direkte til kontinentet. Ett eneste
av disse rørene sender gass tilsvarende hele Norges energiforbruk. Én
prosent omgjøres til metanol på Tjeldbergodden, for så å eksporteres den
også. Bare én promille brukes her i landet.
- Tar vi et par prosent av eksporten og foredler gassen til forskjellige
produkter, kan vi tjene langt mer på gass enn vi gjør i dag, sier Geir
Owren ved NTNUs Institutt for klima- og kuldeteknikk.
- I Norge har vi kunnskapen og naturressursene som skal til, og både NTNU
og SINTEF har den nødvendige kompetansen på teknologi.
- Våre barn skal jo ha noe å leve av, legger han til.
Gass til strøm
I dag produseres 114 terrawatt timer elektrisitet i Norge fra vannkraft,
80 terrawatt timer fra bensin og 600 terrawatt fra gass. Men vi har, paradoksalt
nok, kraftunderskudd i Norge, og må importere strøm fra utlandet.
Ett enormt potensial ligger derfor i å foredle norsk gass til strøm i
CO2-fri gasskraftverk. Utenfor norskekysten har
man mulighet til å deponere CO2 i tømte oljereservoarer,
og NTNU og SINTEF er teknologiske tyngdepunkter på dette området.
- Selv om teknologien etter hvert kan gjøres billig, vil nok CO2-fri
gasskraftverk uansett koste litt mer enn konvensjonelle gasskraftverk
i kroner og øre. Men det er regelverket og politikernes oppgave å gjøre
dette lønnsomt, mener Owren.
Men også konvensjonelle gasskraftverk ville vært miljøbesparende i global
sammenheng: - Tyskland kunne for eksempel greie å holde Kyoto-forpliktelsen
hvis landet konverterte til norsk eller russisk gass, sier Owren.
- Det er faktisk god økologi å eksportere til Nederland også.
Gass til transport
Når gassen kjøles ned til 160 grader minus, blir den flytende. Dette forminsker
den 620 ganger. Flytende gass kan brukes i stedet for bensin og diesel,
og gir mindre forurensning. Gass lager nemlig nesten ikke NOX,
og mindre CO2 enn bensin og diesel.
I Norge har vi totalt 220 ferger. Én av disse går på gass, og Stortinget
har vedtatt å bygge fem til. 20-30 ferger på gassdrift sparer miljøet
for like mye NOX-utslipp som ett gasskraftverk produserer.
Ser vi for oss at supplybåter i Nordsjøen, hurtigbåter og godstrafikk
langs kysten konverterer til gass, snakker vi om en gassrevolusjon innen
sjøfart.
Statoil planlegger å bygge et LNG-anlegg (anlegg med flytende,
nedkjølt naturgrass) rett utenfor Hammerfest basert på gassen
fra Snøhvit-feltet. Statoil har sammen med Linde i Tyskland utviklet
en ny LNG kondenseringsteknologi med store kostnadsbesparelser. Det er
utført varme-overføringsforskning ved NTNU og SINTEF som
danner grunnlag for denne teknologien.
Gass til hydrogen
Naturgass kan også gjøres om til hydrogren og CO. I framtida
kan vi derfor selge hydrigen til de mange hydrogenbaserte produkter som
vil komme. Framtida vil ha to energibærere: elektrisitet og hydrogen.
Hvis fem prosent av Europas biler går over til hydrogen, ville det tilsvare
1/4 av Norges gassproduksjon - et nesten ufattelig markedspotensial for
Norge.
- Optimistene tror det man kaller "hydrogensamfunnet" vil være
en realitet innen år 2010. Jeg tror det vil ta litt lengre tid,
sier Owren.
Ved NTNU og SINTEF har vi faktisk 40 årsverk på hydrogenforskning.
Gass til mat
Det er et mål å øke eksporten i norsk fiskeindustri fra 15 milliarder
til 100 milliarder i løpet av noen år. Da trengs mye fôr. Methylococcus
capsulatus er en encellet bakterie som lager proteiner og fett fra
gass, såkalte lyciner. Foreløpig er det en fabrikk på Tjeldbergodden som
produserer bioprotein. Optimaliserer man produksjonen av disse bakteriene,
kan protein og flerumettet fett fra gass brukes til fôr i fiskenæringen.
- I dag er det for liten produksjon, så lycinene går til kattemat og limindustrien.
Men dette kan bli et stort marked, og fullstendig rent. Fritt for kugalskap.
Tar man en kubikk med gass og gjør om til fett og proteiner til laks,
vil verdien av gassen øke 15-20 ganger, fastslår Owren.
… og gass til mye annet
Naturgass som videreforedles til metanol, gir 2,5 ganger høyere pris.
Metanol er igjen råstoff for videre kjemisk prosessering som gir olifiner,
som igjen blir til plast. Noe av den gassen vi eksporterer til utlandet,
går til produksjon av plastprodukter. Et annet produkt som kan lages av
gass, er syntetisk olje. - Kvaliteten er faktisk bedre enn råolje, sier
Owren.
- Gass via elektrisitet kan også brukes til produksjon av silisium,
aluminium, magnesium og klor. Gass omgjort til varme kan varme opp byer.
I oppdrettsnæringen kunne man varme havbruket slik at fisken ville
vokse dobbelt så fort, noe som ville gjøre det mer lønnsomt.
- Utfordringen med å få disse produktene til å bli lønnsomme, er at det
er vanskelig å få det til å lønne seg i liten skala. Men det finnes ikke
argumenter for at disse produktene ikke skal lønne seg i større skala,
både økonomisk og miljømessig. Det er på tide at Norge gjør noe med råvarene
sine. Det kan gi gasstronomiske gevinster, avslutter han.
|