Kirken den er et gammelt hus

Av Synnøve Ressem

- og den forfaller, rent bygningsmessig. Men snart kommer et nytt verktøy for vedlikehold av norske kirkebygg.

Romfo kirke i Sunndal kommune, bygd i 1821, er en av mange åttekantkirker i Møre og Romsdal. Foto: Max Ingar Mørk

"De bønder som sogner til kirken, plikter å tjærebre denne hvert tredje år om vinteren." Slik het det i Magnus Lagabøters lov fra 1276 - en lov som anga både hva som skulle gjøres, hvem som skulle utføre jobben, og når. Anno 2001 mangler slike bestemmelser. Ansvarsforholdene er flytende, og det er aldri penger nok. Resultatet er at norske kirkebygg forfaller. De færreste er så heldige å få et prinsebryllup eller en signingsferd til å åpne pengesekken…

Ingen vet hva det koster
Faktisk er det ingen som helt vet hva det egentlig koster å drive og vedlikeholde kirkebygg. Dette var et stort problem for Max Ingar Mørk da han var kirkeverge for Molde domkirke. Nå er han doktorgradsstipendiat ved Institutt for bygg- og anleggsteknikk ved NTNU. Han har satt seg fore å lage et verktøy for forvaltning, drift og vedlikehold av norske kirker. Forskningsmaterialet hans omfatter samtlige kirker i Møre og Romsdal, samt et utvalg steinkirker i Oslo. Til sammen skal materialet gi et tverrsnitt over alle landets 1700 kirkebygg.

Norske kirker utgjør en verdifull og særpreget bygningsmasse, med litt andre krav til forvaltning og drift enn det som er vanlig for nærings- og institusjonsbygg. Samlet bygningsmessig verdi er anslått til ca 40 milliarder kroner. Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader utgjør antakelig mellom tre og fire hundre millioner kroner. I tillegg finnes det et stort akkumulert vedlikeholdsbehov.

Et dokumentasjonsprosjekt
Formålet med Mørks prosjekt er i første rekke å kunne dokumentere kirkenes økonomiske, arkitektoniske, tekniske og bruksmessige verdier. Dernest vil han finne metoder for å ivareta disse verdiene på lang sikt. Han vil finne typiske parametre for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) for kirker med ulik alder, materiale, størrelse, bruk osv.

Hensikten er å utvikle en systematikk for bedre forvaltning av byggene. Verktøyet vil inneholde metoder for klassifisering av kirker, nøkkeltall for FDV, aktiv tilstandsanalyse for drifts- og vedlikeholdsplanlegging, anvisning av vedlikeholdsstiltak og vedlikeholdsnormer.

Hvis du for eksempel har ansvaret for ei langkirke bygd av tømmer i 1870, så skal du kunne bruke verktøyet til å finne hva du trenger å gjøre, hva det vil koste, typiske skader på slike bygg - og hvordan de skal håndteres. Datainnsamlingen vil også kunne dokumentere hva det enkelte kirkebygg koster per kirkebruker. Svært mange kirker ble bygd i ei tid med et helt annet bosettingsmønster enn vi har i dag. Er det økonomisk forsvarlig å se bort fra dette og fortsette å holde samtlige 1700 kirkebygg i drift?

* Kontakt ved NTNU: Max Ingar Mørk
Tlf.: 73 59 46 42
E-post: max.mork@bygg.ntnu.no

Og Herren talte til Moses…
NTNUs vedlikholdsprosjektet hører inn under fagfeltet bygningsforvaltning. Faget er relativt nytt i universitetssammenheng, men har lange tradisjoner. En av de eldste kjente vedlikeholdsanvisninger finner vi i 3. Mosebok, kapittel 14. Beretningen er antakelig nedskrevet ca 450 år f. Kr., men forteller hva Herren sa til Moses ca tusen år tidligere. Midt mellom regler om hudsykdom, mugg på klær og kjønnslig urenhet, finner vi loven om sopp (i tidligere oversettelser kalt spedalskhet) på hus. Slik skal problemet behandles:

Dersom eieren oppdager flekker på huset, skal han gå til presten som kommer og foretar en tilstandsanalyse. Finner han symptomer på sopp, skal han stenge av huset i sju dager, og deretter foreta en ny inspeksjon. Har flekkene har bredt seg, skal de steinene som er angrepet, brytes ut av veggen og murpussen over hele huset skrapes. Avfallet kastes på et urent sted utenfor byen, og skadene repareres med nye materialer. Bryter soppen ut igjen, skal presten foreta ny kontroll. Hvis flekkene har bredt seg, er det tærende sopp. Da er huset urent og må rives. Alle materialer, både steiner, treverk og leire, skal kastes på et urent sted utenfor byen. Hvis flekkene derimot ikke har bredt seg, skal presten erklære huset for rent, og foreta en rituell renselseshandling.