Samboerbrudd svekker farsrollen

Av Lisa Olstad

Brutte samboerskap svekker båndene mellom far og barn, mer enn en skilsmisse gjør.

Gjør det noen forskjell fra eller til om en liten nyfødt kommer til verden hos en mamma og en pappa som lever sammen uten prestens eller byfogdens velsignelse?

- Ja, ganske stor, mener professor An-Magritt Jensen ved NTNUs Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Hun forsker på demografi og familie, og har gjort en rekke undersøkelser av norske familieforhold.
- I kjølvannet av økt individualisering, liberalisering og kvinnefrigjøring har det ikke vært helt politisk korrekt å diskutere dette. Men nå begynner det å bli en het debatt blant samfunnsvitere, sier hun.

Problemet er at konsekvensene av de mange samboerskapene på mange måter er usynlige. De dekkes i liten grad av offentlig statistikk. Dette innebærer, mener forskeren, en usynliggjøring både av fedre og av barns familieforhold.

Med skjegget i postkassa
Selv er Jensen ikke i tvil om at det økende omfanget av samboerskap får til dels store konsekvenser for alle parter. Det henger mye sammen med at disse forholdene i gjennomsnitt varer kortere og oppløses hyppigere enn ekteskap. Det medfører at barn av samboende foreldre løper en langt større risiko for foreldrebrudd enn barn av gifte. Og når bruddet skjer, er det særlig far som blir stående med skjegget i postkassa.

En ekteskapskontrakt regulerer det juridiske ved en eventuell skilsmisse; de færreste samboere har opprettet en liknende kontrakt. I forhold til barnet betyr det at dersom ikke foreldrene aktivt foretar seg noe for å sikre at far også skal ha omsorg etter et brudd, går denne automatisk og udelt til mor.

Nå er det ikke slik at kontakten mellom far og barn vanligvis blir brutt ved foreldrebrudd i samboerskap. Statistisk er denne kontakten økende. Men det er bare unntaksvis at far får - eller prøver å få - hovedomsorgen. Langt flere barn blir boende hos far etter en skilsmisse. Blant tenåringer er det for eksempel 20 prosent som bor hos en høyt utdannet far etter skilsmisse, og 10 prosent etter oppløst samboerskap. Av de helt små blir så godt som ingen boende hos far i noen av tilfellene. - Dette får særlig stor betydning for samboerfedre, fordi det her mye oftere er snakk om brudd med småbarn i familien, minner Jensen om.

Et paradoks
- Barn i vente er ikke lenger noen god grunn for å inngå ekteskap. Nyfødte barn får automatisk mors etternavn. Du kan si at dette er rent symbolske forhold, men det er ganske interessant symbolikk, og jeg tror den har reell betydning. Den sier noe om en endring i forholdet mellom far og barn, noe om at de juridiske båndene er blitt usynliggjort, slår forskeren fast. - Den sier også noe om barns verdi, fortsetter hun, - om at de ikke lenger spiller noen betydning som økonomisk ressurs i familien. I tidligere tider, da arv og eiendom spilte større rolle, var familien og barna en viktig part i fordeling i ressursene. I dag er det mindre viktig å skaffe seg kontroll over barnet som ressurs. Perspektivet på barnets verdi er mer følelsesmessig.

An-Magritt Jensen synes det er et paradoks at vi etter en lang periode med likestillingsarbeid og nye tanker om fars plass i barns liv fortsatt ikke ser noen endring i mor/barn-dominansen: - Jeg ville ha ventet en bevegelse. Det er merkelig at prosentene ikke har endret seg. Derfor er jeg overbevist om at samboerskap er med på å forsterke kjønnsrollene i forhold til barn, og at de svekker båndene mellom far og barn.

* Kontakt ved NTNU: An-Magritt Jensen
Tlf. 73 59 02 67
E-post: anmagritt.jensen@svt.ntnu.no

Gemini Fakta

*Før 1980 ble ett av ti norske barn født utenfor ekteskap.
* Det fødes årlig rundt 60 000 barn i Norge. Halvparten av disse er født utenfor ekteskap. 5-10 prosent blir født av reelt enslig mor.
* Samboerskap varer kortere enn ekteskap og blir tre ganger så ofte oppløst.
* Samboende foreldre har lavere utdanning og inntekt enn gifte.
* Langt færre barn i oppløste samboerskap blir boende hos far, enn barn født i ekteskap.