Kontantstøtten skreddersydd for mor
Av Lisa Olstad
Kontantstøtte eller ikke: Far jobber akkurat like mye som før. Han oppfatter ikke ordningen som relevant i forhold til sitt arbeidsliv.
Skal far få mer tid med barna, er det andre ordninger enn kontantstøtte som må til, hevder forskere ved SINTEF Teknologiledelse og NTNUs Institutt for statsvitenskap og sosiologi. De ble i fjor bedt av Norges forskningsråd om å evaluere konsekvenser av kontantstøtteordningen for likestilling i arbeidsliv og familieliv. Datamaterialet er basert på en gjennomgang av mange eksempler i tre svært ulike bedrifter, to av dem mannsdominerte, og omfatter blant annet intervjuer med ansatte og deres partnere.
Nå er evalueringsrapporten ferdig. Og forskernes dom er klar: Svært få fedre bruker kontantstøtten til å arbeide mindre.
Ikke kjønnsnøytral
Kontantstøtten er utformet som en kjønnsnøytral ordning. Men både arbeidsliv og familieliv er i utgangspunktet kjønnet. Det er ikke mulig å snakke om kjønnsnøytrale ordninger på et så kjønnet felt som familien, mener forskerne Brita Bungum, Berit Brandth og Elin Kvande.
De konkluderer med at kjønn som oftest har avgjørende betydning når mor og far skal finne løsninger på spørsmål rundt barneomsorg og kontantstøtte. Det opplagte og "naturlige" blir at mor reduserer sin arbeidstid, selv om hun unntaksvis kan ha like god lønn og like gode karrieremuligheter som far.
"Støtten er skreddersydd for en bestemt kjønnsordning, der mor reduserer sin arbeidstid og tar hovedansvar for barna, mens far ikke får mer tid med barna fordi hans arbeidstid forblir uendret", heter det i rapporten. Det gjelder enten far jobber i en industri-, en service- eller en kunnskapsbedrift.
Hjelp til å sette grenser
Fedrene gir riktignok uttrykk for at de gjerne skulle hatt mer tid sammen med barna. Men i industribedriften er arbeidskollektivet et viktig hinder for endring. I kunnskapsbedriften er det den individualistiske forståelsen og det grenseløse i arbeidets innhold som gjør fedrenes ønske om mer tid til barna vanskelig å innfri. Og kontantstøtte oppleves ikke som en rettighet for fedre, slik fedrekvoter gjør.
"Hvis fedrene skal få muligheter til mer tid med barna, må statlige ordninger knyttes til arbeidslivet og være en rettighet som den enkelte har som arbeidstaker, og dermed en reell hjelp til å sette grenser i forhold til det "grenseløse" arbeidslivet. Det er ikke økt valgfrihet som etterspørres fra fedrene, men en utvidelse av permisjonsordningene som en grensesettende praksis i forhold til arbeidslivet", skriver forskerne.
Kontakt ved NTNU: Elin Kvande
Tlf.: 73 59 19 24
E-post: Elin.Kvande@hf.ntnu.no