Dosering i svinger neppe sikrere

Av Julie Maske

Svinger med for lav dosering (overhøyde) i forhold til standarden er ikke nødvendigvis de farligste. Tvert imot ser det ut til at svinger med for høy dosering har større ulykkesrisiko.

- Før vi startet prosjektet, trodde vi at for liten dosering kunne føre til flere ulykker i kurver. Resultatet er derfor overraskende, sier forsker Kristian

Sakshaug, som har ledet prosjektet "Effekt av overhøyde på ulykkesfrekvens i kurver" på oppdrag av Statens vegvesen.

En av årsakene til det overraskende resultatet kan være at mange bilister kjenner strekningene de kjører godt, og senker farten i "vanskelige" svinger. Dette kan kompensere for en eventuell økt ulykkesrisiko på grunn av for liten dosering.

En annen forklaring knytter seg til et statistisk fenomen. Dette kan inntreffe dersom det er slik at Vegvesenet systematisk har økt doseringen i kurver der det har skjedd ulykker. Det kan da se ut som om økt dosering fører til flere ulykker, selv om dette beror på andre forhold. Sakshaug håper å kunne forske videre på dette fenomenet.

- Vi tror uansett ikke at flate svinger er gunstig, men påpeker overfor samferdselsmyndigheten at det ikke er nødvendig å øke doseringen i alle svinger der denne er for liten - noe som har vært på trappene. I stedet kan en benytte de mange sparte millionene til andre og mer effektive trafikksikkerhetstiltak. Et av disse vil være å øke skulderbredden på vegene, det vil si avstanden mellom kantlinje og vegkant. Et annet prosjekt vi har gjennomført for Vegvesenet, har vist at dette vil gi lavere ulykkesrisiko og færre ulykker.

Kontakt ved SINTEF: Kristian Sakshaug
Tlf.: 73 59 46 67
E-post: Kristian.Sakshaug@civil.sintef.no