Notiser Gemini 2-2001

Samarbeidstrening med roboter

Det største Lego MindStorm-senteret i Norge åpnet nylig ved Vitensenteret i Trondheim. Her kan folk med en viss frykt for roboter få sin fobi kurert ved å bli kjent med de små, gule robotene som går på hjul og er utstyrt med blant annet en gripeklo. Robotene kan programmeres fra en datamaskin i et enkelt, visuelt programmeringsspråk. Skoleklasser blir en viktig målgruppe, men også bedriftsgrupper som skal ha samarbeidstrening, er et marked Vitensenteret ønsker å nå med satsingen. Oppbyggingen av senteret har kostet cirka 600.000 kroner, og er støttet av blant andre NIF, Statoil, Powel, Clustra, Fjeldseth, Trondheim Energiverk og SINTEF.

På jakt etter billigere solceller

Hvor "urent" kan solcellesilisium være før det går ut over kvaliteten? Det er spørsmålet forskerne ved SINTEF/NTNU stiller seg.

Solceller lages av silisium, et grunnstoff som utvinnes fra kvarts. I dag brukes avkapp fra superrent silisium som utgangspunkt for solceller, og prisen blir deretter. Jakten på billigere materialer handler om hvor urent solcelle-silisiumet kan være før det går ut over kvaliteten.

For å finne svaret tar forskere ved NTNU og SINTEF nå i bruk en avansert forsøksovn for framstilling av silisiumkrystaller. Silisiumkvalitetene de skal se på, finnes ikke i dagens marked, og en ny prosess må til for å framstille dem.

- Målet er å legge forholdene til rette for ny næringsvirksomhet i Norge, sier Otto Lohne ved NTNUs institutt for materialteknologi og elektrokjemi. Han forklarer at ett kilo solcelle-silisium koster rundt 25 dollar i dag. Om man oppnår en tilfredsstillende kvalitet til en kostnad på 10-15 dollar per kilo, vil dette utløse et helt nytt internasjonalt vekstmarked for solceller.

Det nye solcellelaboratoriet inngår i prosjektet "Fra sand til solceller" - en satsing som har sterk støtte fra norsk industri, Forskningsrådet, SINTEF Materialteknologi og Næringslivets Idéfond for NTNU. Totalbudsjettet er ca 30 millioner kroner for perioden 1999-2004.

10.000 kroner for beste idé

Gode ideer bør belønnes, mener Næringslivets idéfond for NTNU. Fondet lover 10.000 kroner i premie til den beste tverrfaglige prosjektideen. Idéfondet skal starte opp nye prosjekter i 2002 og er på jakt etter vitenskapelig ansatte og studenter med gode ideer.

Prosjektene skal knytte NTNU mot næringslivet. - Vi skal utvikle kunnskap som næringslivet vil trenge i flere år framover, sier prosessleder Jon Lippe. Fondet disponerer til sammen 70 millioner kroner over en periode på sju år. Det er 17 medlemsbedrifter, deriblant Statoil, Gjensidige-gruppen, Telenor og Norsk Hydro.

Idéfondet har i dag 17 stipendiater og postdoc-er, som er i gang med prosjekter innenfor de fire satsingsområdene "energi og miljø", "transport og logistikk", "medisinsk teknologi" og "kunnskapsnettverk". Her koples akademisk forskning med bedriftenes behov.

Prisen til datapionér

Foto: Jens Søraa

Professor emeritus Jens Glad Balchen (bildet) er tildelt Den Norske Dataforenings hederspris, ROSING-prisen. Balchen får utmerkelsen for sin innsats innen fagområdet teknisk kybernetikk. Juryen begrunner tildelingen med at Balchen i hele sin karriere har vært en pioner innen dette fagområdet: "Svært tidlig så han mulighetene som lå i det nye faget. På hans initiativ ble det i begynnelsen av 1950-årene etablert et eget Institutt for teknisk kybernetikk ved Norges Tekniske Høgskole (NTH). Instituttet var et av de første i sitt slag i verden. Mange topp fagfolk og ledende IT-bedrifter har sin bakgrunn i dette fagmiljøet".

Jens Glad Balchen, som er født i 1926, er fra før kommandør av St. Olavs Orden, og ble i 1990 tildelt Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråds ærespris. Det er tredje gang at Rosing-akademiets hederspris deles ut. De to første prisene gikk til Datatilsynets far, Helge Seip, og til oppfinnerne av objektorienterte programmeringsspråk, Kristen Nygård og Ole Johan Dahl.

Nytt gründersenter i Trondheim

"InnoVisionHouse" på Nedre Elvehavn er siste tilskudd på stammen av veksthus for ferske bedrifter i Trondheim. Elleve bedrifter har allerede flyttet inn, hvorav flere har utspring fra NTNU. De fleste av gründerne skal leve av å selge tjenester og produkter innen Internett, kommunikasjon og reklame. I løpet av året har InnoVisionHouse planer om å vokse til 2200 kvadratmeter og skal omfatte 30 firmaer. De entusiastiske gründerne arbeider nå med å få en tung aktør på laget - CocaCola.

Populære forfatterbesøk

Interessen for å studere nordisk øker. Sammenlignet med fjoråret er det dobbelt så mange som studerer mellomfag, og antall grunnfagsstudenter har også økt betydelig. En av årsakene til oppgangen er større fokus på 90-tallslitteratur og nye grep i undervisningen - som forfatterbesøk av blant andre Jonny Halberg og Stig Sæterbakken. Institutt for nordisk og litteraturvitenskap har lenge slitt med sviktende rekruttering, men nå ser det ut til at studentene vender tilbake til faget.

Fra fiskeslo til helsekost

Foto: Jens Søraa

Tror du fiskeslo er søppel - tro om igjen! Biprodukter fra fiskeri- og havbruks-næringa representerer store verdier. Vel å merke om ressursen behandles riktig fra første stund, og deretter foredles.

I dag betaler aktørene innen havbrukssektoren penger for å kvitte seg med fiskeslo. Ifølge SINTEF er dette ingen god løsning. Utgiften kan bli til inntekt: Ferdig foredlet i form av fiskeolje, kosttilskudd eller råvare for kosmetikkindustrien er "avfall" fra marin produksjon en ettertraktet vare.

- Tyske oppkjøpere har til og med antydet at biproduktene fra fiskerinæringa kan være verd mer enn selve fiskefileten, forteller Jan Buljo, forsker ved SINTEF Teknologiledelse. Buljo leder prosjektet "Utnyttelse av biprodukter fra fiskeri- og havbruksnæringa". Råvaren er innvoller, hoder og bein fra fisk, samt skall og innmat fra krabber og skjell.

SINTEF har nylig lagt flere faktorer knyttet til slik industri under lupen: Både markedsmuligheter, priser, forvaltnings-rutiner og nødvendigheten av et godt utviklet nettverk er analysert.

Beregningene Buljo viser til, sier at det som i dag er en utgift på femti øre kiloen, kan bli til inntekter på 30 - 80 NOK. pr. kilo etter foredling. Men det krever samarbeid innen bransjen og overfor markedsaktører, investeringer i maskineri og anlegg, samt en betydelig kompetanseheving. Dessuten må råvaren behandles riktig. I dag kjøres biproduktene i en beholder før det tilsettes maursyre for konservering. Skal man utnytte ressursen til fulle, må biproduktene kildesorteres og behandles umiddelbart på grunn av den raske nedbrytingsprosessen.

Produktene som er enklest å utvinne, er marine oljer og fiskemel. De marine oljene er ettertraktet innen farmasi og helsekost, mens marint mel kan benyttes som både smakstilsetter, kosttilskudd og fôr.

Fiskemel benyttes også som krisemat i katastrofe- og krigsområder.

- Utfordringene er mange. Råvaren krever effektiv logistikk, og bransjen må vise vilje til å investere. Men vi ser at det nå er en økende interesse i markedet, og vi har tro på at biprodukter kan bli en viktig del av den marine industrien, sier Buljo.

Prosjektet er et Reginn-prosjekt (Regional innovasjon) i regi av Norges forskningsråd, der både marin industri, offentlige aktører og forskningsmiljøet ved SINTEF Teknologiledelse, Allforsk og SINTEF Fiskeri og havbruk deltar.

Dagslyslaboratorium så lyset

Doktorgradstudent Annemie Wyckmans med husmodell som blir belyst av en kunstig sol. Foto: Anne Lise Aakervik

En kunstig sol og en overskyet himmel, kunstig den også, er forskernes viktigste arbeidsredskaper i det nye dagslyslaboratoriet som ble åpnet ved NTNU for et par uker siden. Her skal det forskes på dagslys i bygninger, spesielt i kontorbygg.

Å forutsi dagslysforhold i et komplisert rom er ofte vanskelig. Likevel er det viktig for designeren å få innsikt i denne lysfordelingen tidlig i planleggingsprosessen av et bygg. I et lyslaboratorium kan arkitekter og lysplanleggere benytte dagslyssimulatorer til å sammenligne flere designalternativer uten for mye arbeid og tidsbruk.

Riktig utnyttelse av dagslys i bygninger er vært viktig for trivsel og helse, og dermed også for produktivitet og økonomi. Utnyttelse av dagslyset som belysning gir også stort potensial for el-økonomisering gjennom reduksjon av lysbruken. Her har SINTEF og NTNU viktig kunnskap å bidra med.

Like etter jul ble denne kunnskapen samlet i LYSFORSK, et senter for forskning og utdanning innenfor lys og belysning. Når nå dagslyslaboratoriet også er på plass, har forskerne gode muligheter til å drive forskning på dagslysforhold i bygninger.