Stipendiater tror de lurer andre

Av Karen Anne Okstad

Mange stipendiater ved NTNU tviler så mye på seg selv at de vurderer seg selv som vitenskapelige bløffmakere. Flere føler at de lurer sine omgivelser til å tro at de er dyktigere enn de egentlig er. Grunnen til at de har fått gode karakterer, er bare flaks. De har angst for å bli "avslørt" og lider av det såkalte falskspillersyndromet.

Ifølge sosionom Lisen Lie ved Studentsamskipnadens psykososiale helsetjeneste i Trondheim, lider mange stipendiater under dette. - Til tross for gode karakterer, solid fagkunnskap og flotte skussmål, er de likevel overbevist om at de ikke er flinke nok. De føler at de aldri får lest nok, og at de mangler grunnleggende ferdigheter.

Flere kvinner enn menn sliter med dette fenomenet. Lie tror at dette har sammenheng med at kvinner ikke er like flinke som menn til å ta til seg sine seiere.

Falskspillersyndromet inntreffer gjerne på doktorgradsnivå. Da får stipendiatene konkrete forventninger rettet mot seg, som det å holde gode forelesninger og være en god forsker. Professor Knut H. Sørensen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier har lang fartstid som veileder, og mener at studenter lærer mer om å være kritisk, enn kreativ og konstruktiv på universitetet. Dette skaper angst, mener han.

Falskspillersyndromet finnes alle steder i arbeidslivet. Om du lider av dette fenomenet, tror du at forfremmelsen eller dine gode karakterer ikke er fortjent. Og du ser på deg som en smarting som har unngått å bli avslørt.

Begrepet falskspillersyndromet så dagens lys i 1978 under en studie av kvinnelige studenter og karrierekvinner ved Georgia State University, USA.