Vannmannen

Av Christina B. Claussen

Han har alltid likt å få ting til å virke, SINTEF-forsker Thor Thorsen. I garasjen har han sju gammel-Saaber, i kjelleren et hjemmesnekret stereoanlegg. Nå vil han bygge saltkraftverk.

Foto: Rune Petter Ness

Forskning er for meg to ting: en god idé - og et behov for akkurat den ideen, sier Thor Thorsen. Å lage noe som kan anvendes, ikke sant? Akkurat slik vi i steinalderen fant ut at en nøtt kan knekkes med en stein. "Å lage steinøkser", - det er det jeg driver med, sier han, og smiler lurt i skjegget.

Thorsens "steinøkser" er en mangfoldig sak. Kjemiingeniøren som i sin tid kom inn på NTH med et nødskrik, har gjort membranteknologi til sitt hjertebarn. Det er kanskje ikke så rart. Med riktig membran kan man gjøre saltvann til ferskvann, myrvann til bordvann og sist men ikke minst: Saltvann kan bli til store mengder med ren og fornybar energi.

Naturens eget prinsipp

Han sitter i den gule stuen på "hjemmekontoret", familiens funkisvilla på Nardoskrenten i Trondheim. Det er her han tenker de dype tankene, og får de gode ideene. Helst etter en kaffekopp på senga i halv åttetida. Kanskje i dusjen, eller etter å ha hvilt øynene på et av sin kones mange malerier.

- At salt kan bli til kraft, høres merkelig ut. Men det er et resultat av et av naturens grunnprinsipper: Alt vil etterhvert jevnes ut. Ferskvann har , så rart som det kan høres ut, en naturlig trang til å fortynne saltvann, sier Thorsen.

Når ferskvann og saltvann blandes, oppstår det energi. For at man skal kunne nyttiggjøre seg energien som oppstår, må man ha en membran som skiller saltvannet fra ferskvannet. Ferskvannet vil da presse seg gjennom membranen, og energien som dannes, kan utvinnes ved hjelp av en turbin. Trykket som oppstår når saltvann og ferskvann blandes, kan bli 27 bar, forklarer han, og skjenker meg en kopp beksvart kaffe. 27 bar tilsvarer fem til seks ganger trykket i en normal kjøkkenkran. Og det aller beste med prosessen er at den skaper ren og fornybar energi! Klarer vi å optimalisere denne teknologien, kan den bli viktig for den framtidige energiforsyninga i Norge. Derfor er jakten på den perfekte membran Thorsens største utfordring akkurat nå. Utfordringen er å få membranen til å slippe igjennom vann, men stenge for saltet. En god membran skal ha "motstridende" egenskaper, - ingen lett oppgave.

Teknisk misjonær

Han fikk det inn med morsmelka så å si: interessen for å skru og sette sammen deler slik at de til slutt ble til noe. Med en far som jobbet som teknisk montør, fikk han tidlig muligheten til å gjøre det. Han gir seg ikke heller ikke lett når et konkret problem skal løses. Ifølge venner og familie er han et menneske som tør satse utradisjonelt og som tror, selv der andre tviler. Utallige ganger har den kreative forskeren opplevd at nye løsninger knyttet til membranteknologi, har blitt vraket til fordel for det trygge og gamle. Men han har ikke gitt opp.

Som energiform ble saltkraftverk viet mye oppmerksomhet på 70-tallet og tidlig på 80-tallet, men forskningsmiljøene konkluderte da med at kommersiell produksjon ville bli for kostbart. Thorsen var likevel ikke i tvil om at den tretti år gamle teknologien hadde et enormt potensial som energigenerator. I 1996 kom SINTEF med en rapport der konklusjonen var at saltkraftverk ville kunne lønne seg, og at det burde satses mer på forskning på området. Få år etter flagget også Statskraft teknologien som satsingsområde.

Med seriøs interesse fra industrien kom bevilgningene, og nå høster Thor Thorsen lønn for sin standhaftighet: Etter femten år med utallige søknader og like mange avslag, fikk endelig han og hans kolleger penger fra Forskningsrådet til å gjennomføre en forstudie på saltkraftverk.

- Å forske er førti prosent utvikling og seksti prosent misjonærvirksomhet, sier Thorsen, og tenner en Barcley før han legger til at nordmenn flest er tradisjonstenkere som helst holder seg til det de har lært på skolebenken. - Mye av jobben med anvendt forskning er å overbevise de rette personene om at du har en god løsning.

Miljøvennlig alternativ

Timingen for et saltkraftverk er ideell: Verden skriker etter mer energi. Behovet for miljøvennlige alternativer til olje, kull og gass øker. Hvis drivhuseffekten er reell, kan hele verden stå overfor et forbud mot forbrenning av f.eks. kull om noen år. Det vil sende energiprisene til himmels, og veien kan være åpnet for en ny energiform.

For at saltkraftverk skal kunne bli en viktig og relativt billig bidragsyter til verdens energibehov, kreves sikre, effektive og rimelige membraner. De aller første membranene ble en realitet så tidlig som på midten av sekstitallet. De bestod av celluloseacetat, et polymer. I dag forskes det på materialer verken Thorsen eller Statskraft vil sette på trykk riktig ennå…

- Naturen gjør sin del av jobben. Nå handler det om å finpusse selve membranen, få den til å fungere optimalt. Når den er klar, skal teknologien testes ut i praksis, kanskje ved Sunndalsøra hvor elva Aura renner ut i havet. Et ideelt sted for et saltkraftverk, sier han.

Renser vann

Det er ikke bare energispørsmålet forskeren er opptatt av. I store deler av karrieren har han befattet seg med vannrensing. Arbeidet har ført til at hr. Thorsen i dag kan smykke seg med en rykende fersk doktorgrad i en alder av 57 år. Dr. techn.-benevnelsen har han fått etter en teoretisk dybdestudie på vannrensing, også den ved hjelp av membranteknologi.

Det aller første pilotanlegget for vannrensing med membran ble bygget av Thorsen og hans kolleger i kjeller på Orkanger i 1983. Da de endelig fikk miniatyranlegget til å virke, ble teknologien utprøvd i Trolla i Trondheim. Den gang som nå fikk Trolla-beboerne drikkevann fra et tjern i Bymarka. Vannet er rikt på både humus og sauelort. En membran kunne løse problemene med det dårlige vannet, mente Thorsen. Og det gjorde den. Men ikke uten innkjøringsproblemer:

- Jeg husker at membranen måtte renses daglig på grunn av all humusen. Det gjorde vi med en såpe ikke ulik den som finnes i tannpasta. Det førte til at Trolla-beboerne lenge kunne skilte med en kraftig skumsøyle under dolokket.

- Ufarlig, men uakseptabelt, mente Thorsen.

Etterhvert fant forskerne den rette doseringen på vaskemidlet, og nå er vannet både rent og skumfritt. I dag har Norge rundt hundre vannrenseanlegg basert på membranteknologi.

Sta idealist

Av en av Thorsens tidligere kolleger blir jeg fortalt at han i sin tid utviklet et hånddrevet vannrenseanlegg for u-land. Patentsøknad ble det aldri noe av, men anlegget virket. I dag er det ikke vannmangelen i u-land, men den globale energikrisa han gjerne vil bøte på, noe som i mine ører høres ut som en lukrativ geskjeft.

Men rikdom vil han ikke høre snakk om. Det Thorsen er opptatt av, er å bøte på et konkret problem, å bidra til noe som har betydning for samfunnet.

Saltkraftverk kan bli en av framtidas viktige energikilder, forkynner Thorsen. Alle elveos der rent ferskvann kommer ned til sjøen, er potensielle energibomber. Det potensialet han tilskriver teknologien, er spenstig: Om noen tiår kan saltkraft bli den største fornybare energikilden ved siden av vannkraft.

Men det betinger at en sta kjemiker i Trondheim får det som han vil.