Måler tidens tann

Av Synnøve Ressem

Hva har dørstokker og tenner til felles?

Foto: Nina Tveter

I tenårene fikk Erik Nyrnes tatt en avstøpning av tennene sine for å få tilpasset regulering. Lite ante han at han skulle få bruk for modellen mange år senere, til hovedoppgaven sin for sivilingeniørstudiet i geomatikk. Ved hjelp av gipsmodeller, et digitalt kamera og fotogrammetri har han utviklet en metode for å måle tannslitasje over tid. I første omgang skal metoden brukes i forskning ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. På sikt kan det utvikles programmer som blir nyttige verktøy innen tannbehandling.

Nyrnes har brukt samme målemetode til å beregne slitasje på dørstokker. Utgangspunktet for denne oppgaven var et prosjekt ved SINTEF Bygg og miljøteknikk som skulle beregne konsekvenser av overdreven turisttrafikk i verneverdige bygninger: Hva vil for eksempel 30 busslaster med turister daglig gjøre med de uerstattelige stavkirkene våre?

Nøyaktig på millimeteren

Fotogrammetri er en teknikk for oppmåling av objekter ved hjelp av fotografi. Da Nyrnes skulle måle tannslitasje, brukte han to gipsavstøpninger av sin egen tanngard, tatt med sju års mellomrom. Tennene ble markert med tusjprikker og fotografert. Ved beregninger fikk han fram høydeforskjeller på tennenes slitasjeflate på den gamle og på den nye avstøpningen. Høydeforskjellen markerer hvor mye av tennene som er slitt bort. Ifølge forsøkene ble det på en jeksel påvist forandringer på noen tidels millimeter.

- Målemetoden gjør det mulig å undersøke store grupper av pasienter for å se hva som er normalt over tid, sier Morten Berge, professor i protetikk (proteselære) ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. - Den kan bli et nyttig verktøy i overvåkningen av slitasje av tannsubstans, fyllingsmaterialer og ulike materialer som inngår i konstruksjoner av tannproteser, forteller han.

Teknisk revolusjon

- Fordelen med denne målemetoden er at man kan måle form og størrelse på objekter uten å berøre dem. Det sier professor Ingolf Hådem ved Institutt for geomatikk, som har vært veileder for Nyrnes. Professor Hådem har opplevd en rivende utvikling på fagområdet fotogrammetri de siste ti-årene. Han mener at de digitale kameraene vil forbedre teknikken ytterligere, og som følge av overgangen til digitale teknikker vil metoden få stadig flere anvendelsesområder.

- Tidligere var vi avhengige av å framkalle film før vi kunne starte beregningsarbeidet. Det hadde sine klare begrensninger, sier han, og forteller om et prosjekt der han skulle måle dimensjonen på noen konstruksjonsdeler til en oljeplattform. Måleresultatet skulle brukes i forbindelse med montering av plattformen i Nordsjøen.

Fotograferingen ble gjort på Fredrikstad mekaniske verksted og beregningene i laboratoriet på Gløshaugen. Så lang tid tok prosessen, at oljeplattformen var ferdigmontert før måleresultatet forelå. Med digitalt kamera og bærbar PC kunne han ha gjennomført hele arbeidsprosessen på stedet og fått ut resultatene uten ve.ntetid.

Nye bruksområder

Hådem legger til at det gjenstår å utvikle pålitelige og brukervennlige dataprogrammer som gjør fotogrammetriske målemetoder tilgjengelig, også for brukere som ikke har spesialkunnskaper på fagfeltet.

- Når dataprogrammene er på plass, er det bare fantasien som legger begrensninger på bruken. Han gir noen eksempler på fagfelt og anvendelse:

Medisin: måling av form og størrelse på kroppsdeler. Mikroskopi: måling av form og størrelse på celler, molekyler og fibrer. Idrett: kartlegging av kroppsbevegelse under løp og kast. Juss: måling av kroppshøyde til raner i video-overvåket banklokale.

Oppmåling av ulykkessituasjoner og kriminelle handlinger. Navigasjon på land: førerløse kjøretøy navigeres ved hjelp av datasyn og digitalt kart i "minnet". Navigasjon under vann: førerløse mini-ubåter bruker datasyn for å inspisere og måle rørledninger og andre undervannsinstallasjoner.