Fortellinger om fremtiden

Fremtiden tilhører historiefortelleren. Ikke før hadde vi vent oss til Informa-
sjonssamfunnet, er den epoken forbi. Nå står det femte samfunn, Drømme-
samfunnet, for døra.
Dette har fremtidsforskerne sett i glasskula: Om få år vil teknologien være mennesket overlegent når det gjelder intelligens. Følelser og fantasier blir det vi skal leve av. Og det er historiefortelleren som vil hevde seg på Drømmesamfunnets arbeidsmarked. Eller arbeidsmarked og arbeidsmarked, fru drømmeforsker: Ifølge Rolf Jensen, forskningsleder ved Institutt for Fremtidsforskning i København og forfatter av The Dream Society, innebærer overgangen fra Informasjonssamfunnet til Drømmesamfunnet at vi går "fra Hard work til Hard fun".

Det stemmer godt med de holdningene et knippe unge og velutdannede mennesker nylig ventilerte i en rosa dagsavis: "Det jeg ser etter, et utviklingsmuligheter. Jeg ønsker ingen rutinejobb," sier økonomistudenten Petter. Og 32-årige Marit, adm.dir. i et dotcom-selskap, sier: "Det viktigste er at jobben er spennende og at jeg jobber med dyktige mennesker. Jeg vil stå opp om morgenen og ha lyst til å gå på jobb.
Den dagen det ikke skjer, gjør jeg noe annet."

Var det ikke det vi visste! Ikke bare er ungdommen notorisk uansvarlig, nå skal den sannelig leke og drømme seg rett inn i arbeidslivet. Det stemmer jo godt med den velkjente flukten fra realfagene. Står man, som undertegnede, med føttene plantet ved et teknisk-naturvitenskapelig universitet, kan man få fremtidsangst av mindre. For det må jo være en umulig oppgave å lokke de unge drømmerne til trauste fag som kybernetikk, matematikk og geomatikk.

Eller kanskje ikke? Hvis ungdommen ikke ser mulighetene som ligger i tekno-
logi- og naturfagene, er det kanskje vi som ikke er gode nok fortellere? Det
er ikke nødvendigvis en rutinejobb å løse differensialligninger. Og teknologien ligger i bunnen av mange av de kreative fagene. Hva ville web-design vært uten datateknologi? Og hva ville datateknologi vært uten matematikk? Det er en del av fortellingen de kanskje har forsømt, de som veileder unge vekk fra mulighetene til et spennende yrkesliv.

For Drømmesamfunnet har også plass til matematikere. Lisa Lorentzen er professor i matematikk ved NTNU. I Universitetsavisa forteller hun om sin drøm: "De store oppdagelsene i matematikken gir enkle sammenhenger (…). For meg er drømmen at disse overbygningene skal gjøre at det som ser vanskelig ut i dag, faktisk ikke er så vanskelig, - at vi får tak i en stadig større del av en logisk helhet som vi ennå ikke ser." Og legger til: "Det er skjønnheten i matematikken som driver meg."

La oss fortelle dem historiene - om livet blant fysikkens fantasier, matematikkens mirakler og veikonstruksjonenes visjoner. Og hvor skal vi fortelle historiene? Der kommer sannelig fremtidsforsker Maria Hoppe med trøst til teknologene: Å beherske teknologien blir en forutsetning for å lykkes i det femte samfunn. Teknologien blir det leirbålet fremtidens historier fortelles rundt.

Anne Katharine Dahl,
informasjonsdirektør ved NTNU