Brøt barriere for blinde

Av Knut Bakken

Trykking av bøker for blinde ble revolusjonert sist på 70-tallet da en norsk skriver for blindeskrift kom på markedet. I dag produserer Braillo Norway AS i Stjørdal skrivere for alle verdensdeler og 50 land, inklusive Kina og Japan.

Foto: A.G.E. Fotostock

Få kjenner til at utviklingen av
Brailloskriveren startet for 25 år
siden og at SINTEF hadde en sentral rolle i arbeidet. To unge menn fra NTH, Svein Sæbø og Jan Kristoffersen, hadde da plikttjeneste som sivilarbeidere på blindeskolen i Tambartun i Melhus kommune.
Tambartun var da - som nå - en av Norges to skoler og læremiddelsentraler for blinde. Som entusiastiske teknologer observerte de to ungdommene at det å trykke bøker for blinde, var en omstendelig prosess som foregikk manuelt. Hvorfor kunne ikke den gryende teknologien for tekstbehandling også gi mulighet for forenklet trykking med en skriver for blindeskrift?
En sivilarbeider ved skolen med teknologisk bakgrunn, Svein Sæbø, og leder for læremiddelsentralen på Tambartun, Egil Hunstad, tente på ideen og kontaktet SINTEF. Knut Grimnes, leder for Avdeling for Reguleringsteknikk, satte seg i tenkeboksen for å finne ut hvordan en rekke datastyrte releer og elektromekaniske komponenter kunne operere hundrevis av pregenåler. Nålene måtte nemlig prege de seks punktene i papiret som representerer de blindes skriftspråk med tegn, bokstaver, ord og setninger. Han kom fort til at dette ville bli alt for kostbart å utvikle.
Siste ord var likevel ikke sagt. Egil Hunstad, sloss for saken og påvirket Kirke og undervisningsdepartementet som fattet interesse for ideen. I løpet av en måned ble det skaffet midler til å få bygget prototyp av en skriver. Grimnes skisserte og fortalte, og fant under arbeidet ut at det var mulig å prege papiret på begge sider i samme operasjon. En ingeniør tegnet ut detaljene, og mekanikere ved avdelingen produserte maskinen. Halvannet hundre nåler tygget nå i papiret fra begge sider. Nålene fra undersiden ble forskjøvet noen millimeter for ikke å kollidere med nålene fra oversiden.
- Det ble et riktig rakleverk, et ypperlig eksempel på "mekatronikk" der man utnyttet mulightene i kombinasjonen av mekanikk og elektronikk, - men den virket, sier Knut Grimnes i dag.
Prototypen ble plassert på Tambartun hvor den fort kom til nytte etter innkjøring. SINTEF og Grimnes tok ut et patent på konstruksjonen. Braillo Norway AS overtok senere patentet mot et symbolsk vederlag.

Styringsverktøy

Det trengtes også styringsprogrammer (software) og elektronikk for skriveren. Stadig flere medhjelpere kom inn i utviklingen. Det samme gjorde Norsk Data (ND) og IT-bedriften COMTEC. Den hadde sitt utspring i SINTEF-ansatte som hadde utviklet styringsprogrammer for de nye fotosetterne som erstattet blysats. Styringen av skriveren ble tilpasset gjennom NDs tekstbehandlings-programmer for aviser og grafisk bransje.
- ND utviklet et program som oversetter vanlig tekst til bokstaver og tegn i blindeskrift, forteller Svein Sæbø som nå er teknisk sjef for et avistrykkeri i Vestfold. - Blindeskrifttegnene kunne vises på dataskjerm, og det artige er at dette systemet ble lagt som vanlig standard i alle grafiske systemer for ND-COMTEC. I dag opereres Brailloskriverne med et program som er konvertert fra Word til punktskrift.

Industripartnere

Avdelingsleder Kjetil Ofstad i Braillo Norway AS viser en Brailloskriver som klargjøres for levering. Foto: Rune Petter Ness

En solid bedrift, Railo Verktøyindustri AS ved Egil Railo, fattet interesse for prosjektet og tok fatt på industrialisering av skriveren.
- I starten møtte vi faktisk en del motstand fra miljøer som produserte trykksaker i blindeskrift med datidens metoder, forteller Railo. - Dette var jo på en måte industrirevolusjonen på nytt. I Frankrike måtte et par hundre nonner som arbeidet med blindeskrift, gå over i annen virksomhet.
Men skriveren vant fram. Med et hjemmemarked som hadde bruk for bare to enheter, måtte tyngden av markedsføring skje på verdensmarkedet. Raillo solgte etter noen år bedriften til Nobø Teknologiutvikling som fortsatte utvikling og produksjon. Da Nobøkonsernet fikk vansker, ble bedriften kjøpt opp av nåværende eiere. I år feirer bedriften med sine 13 ansatte 20 års jubileum og er i full gang med utvikling av fjerde generasjon skrivere.

Fordeler

Fordelen med Braillo-skriverne at man på en rimelig måte kan produsere bøker i små opplag. Manuskriptene lagres på datafiler, og antall bøker kan trykkes etter behov. Papiret for blindeskrift er dobbelt så tykt som vanlig skrivepapir, og hver enkelt bok gjøres ferdig fra første til siste side i skriveren, før innbinding. Siden teksten trykkes på begge sider, blir papirmengden redusert. Bibelen tar 20 hyllemeter i blindeskrift. Brailloskriveren halverer dette til 10 meter med trykking av tekst på begge sider.
I dag bruker Tambartun en tredje generasjon Braillo-skriver. Produksjonsleder Trygve Svardal opplyser at senteret får mellom tre og ti nye elever i året, som skal forsynes med lærebøker. Alle blinde elever er i dag integrert i skoler i sine hjemkommuner. Undervisningen i blindeskrift starter i første klasse. I læreprosessen for første og andre klassetrinn i grunnskolen trykkes bøkene bare på én side og med dobbel linjeavstand. Det er et mål at elevene skal lese blindeskrift raskt og med begge hender.