En annerledes historiebok

Tekst: Anne-Lise Aakervik
Foto: Rune Petter Ness

Takket være innholdet fra hundre borehull langs kysten vår kan vi lese Norgeshistorien uten å ta i bruk bøker.

I lysende orange kjeledress trekker Atle Mørk ut kasse nummer 7029, brett 03-U-02. Her ligger noen meter av de i alt 600 som ble hentet opp i Finnmarksbassenget. Her går det gjerne en million år på noen centimeter, og bare denne meteren tar oss med 300 millioner år tilbake i tid.

Denne spektakulære kjernebiten har hvit, gjennomsiktig gips, gul svovel og grå kalkstein rik på fossilskall, og vi kan skimte noen koraller.

Fossil av en ammonitt, et blekksprutlignende dyr, som det fantes masse av under Juratiden.

Korallene og gipsen viser at det har vært tropisk klima med korallrev langs norskekysten mens varmen var så intens på den innenforliggende kystsletta at det ble utfelt gips. Dette er samme forhold vi i dag ser ved Den persiske Gulf.

Inntil nylig tilhørte disse prøvene SINTEF Petroleumsforskning, nå er de museumsgjenstander hos Vitenskapsmuseet ved NTNU i Trondheim. Men de skal slett ikke støve ned av den grunn. For dette er historieboka som aldri går ut på dato, selv i en digitalisert verden. Studenter og forskere vil stadig vekk tolke kjernene og se på resultatene med nye øyne. Akkurat som Hege Håland (t.h) og Marit Sandvold Pettersen som studerer petroleumsteknikk ved NTNU er i ferd med å gjøre.

7000 meter med kjerneprøver ligger bak seks meter tykke betongvegger på Dora 1 i Trondheim og er en utømmelig kunnskapskilde for nysgjerrige forskere. Prøvene bringer oss mange hundre millioner år tilbake i tid og forteller oss
at i juratiden, for 150-200 millioner år siden, steg fjellkjedene raskt utenfor Vestlandet. Prøver derfra er grovkornet grus og leire.
Prøver tatt utenfor Svalbard inneholder lava og er de eldste med sine 400 millioner år. Det var før Svalbard begynte vandringen opp til 80. breddegrad.
Kjerneprøvene er katalogisert og analysert ned til meteren, og deretter sirlig ordnet i grønne plastkasser. Åpner vi kassene, kan vi tolke historien om hva som skjedde utenfor Norskekysten i en periode på over 450 millioner år. Og for de som har kunnskaper, kan hemmeligheter hales ut om hvordan den geologiske oppbyggingen av kontinentalsokkelen er blitt til. Dessuten hjelper tolkningen av borekjernene oljeselskapene i jakten på olje og gass.

Fossiler

På sokkelen har det gjennom millioner av år blitt avsatt lag på lag med leire, sand og kalk som senere er herdet til bergarter. Noen av disse er fulle av olje, andre er porøse eller av fast sandstein. Kalkstein er ikke uvanlig. Innimellom skimtes fossiler fra fisk og skjell. Analyser av disse forteller oss hvilket miljø som eksisterte på den tiden. Mikrofossiler som sporer og pollen forteller om tidsepoken. Noen prøver gjemmer på spennende hemmeligheter. Atle Mørk, seniorforsker ved SINTEF Petroleumsforskning har vært med på å bore nesten alle de hundre hullene i løpet av en 20 års periode. Det første toktet foregikk på Helgelandskysten i 1982. Det siste ble gjort i 1998 nord i Barentshavet.