Den siste olje?
Av Anne-Lise Aakervik
Langt ifra! Ennå har vi ikke hentet opp mer enn 20% av de påviste petroleumsreservene i Nordsjøen. Men skal vi hente opp mer, vil det kreve radikal fornyelse og satsing på teknologiutvikling
 Hanne Kvamsdal, SINTEF |
|
|
Det uttaler ekspertgrupper som har sett på potensialet for økt
verdiskaping innen petroleumssektoren. En langsiktig satsing på
forskning og utvikling vil kunne gi et samlet netto verdiskapingspotensial
på svimlende 1000 milliarder norske kroner, minimum, de nærmeste
tre ti-årene. - Ingen andre næringer i Norge har et så
stort potensial som dette, sier Roger Strøm fra Statoil. Han har
på oppdrag fra Olje- og energidepartementet ledet en strategigruppe
som har sett på hvordan norsk forskning og utvikling på olje
og gassområdet kan blir mer målrettet.
For ryktet er i ferd med å bre seg. Olje- og gassindustrien sees
på av mange som en solnedgangsnæring, og gir inntrykk av å
være en skitten og forurensende industri uten framtid. At norsk
oljesektor i tillegg sliter med forgubbing og mangel på fagfolk,
vilkårlig forskning og få, om i det hele tatt noen, vyer angående
utdanning, gjør ikke situasjonen bedre. Sykdomsbildet er helt klart.
Tar vi ikke signalene, er faren stor for at det vi har av kunnskap og
miljø, renner ut i samme takt som vi pumper olje opp av Nordsjøen.
Tilbake sitter Norge som en ren råstoffprodusent i stedet for å
være en kompetansenasjon.
- Utfordringene er å få en felles satsing på kompetanse
og teknologiutvikling i stedet for en langsom, men sikker død.
Det er nødvendig med mer penger til forskning og utvikling. Det
er faktisk ikke slik at bare vi stikker et sugerør ned i hullet
så kommer det dollar opp, understreker Strøm.
I mer enn 30 år har vi bygd opp spisskompetanse innen olje- og gassindustrien.
Selskapene kunne velge fra øverste hylle når det gjaldt kvalifiserte
folk. I dag er søkningen glissen til petroleumsfagene ved universitetene.
- For 15 år siden trodde vi at Troll var et rent gassfelt. I dag
er det et av de største oljefeltene vi har. Den viten fikk vi takket
være ny teknologi og kunnskap.
Nasjonal strategi
Totalproduksjonen antas å nå toppen i 2002, og ligge på
det nivået fram til 2006, men vil i 2008 synke til dagens nivå.
Oljeproduksjonen alene vil synke til dagens nivå i 2005, og vil
i hovedsak komme fra felt som i dag er i produksjon eller besluttet bygd
ut. Imidlertid er det å øke uttaket fra reservoarene, både
for felt i sluttfasen og for framtidige felt, mulig gjennom kunnskap-
og teknologiutvikling. Fra norsk sektor vil det bli produsert like mange
oljeekvivalenter etter 2020 som før 2020.
- Norge har altfor lenge vært uten en nasjonal strategi innen forskning
og utvikling, sier Strøm. Det er denne strategien som nå
formes i støpeskjeen.
Forsker Hanne Kvamsdal, SINTEF Energiforskning AS, har sittet i samme
utvalg.
- Uten radikal fornyelse og satsing på teknologiutvikling vil store
deler av de påviste ressursene ikke la seg utvinne, sier Kvamsdal,
og viser til at gruppen har definert fem teknologiske hovedutfordringer
som bør gjennomføres. Det er raskere og billigere leting,
samt utbygging av feltene. Økt utvinning er også et mål,
sammen med reduserte driftskostnader. Bedre gassløsninger vil være
viktig i framtida. - Det er kanskje her vi ser det største potensialet
for økt inntjening, sier Kvamsdal.
Vi har i dag rundt 150 funn som ikke bygges ut. Det er flere grunner til
at det ikke skjer, men en viktig årsak er at det er dyrt å
gjøre noe med gassen. Andre er i påvente av ledig kapasitet
i infrastruktur, modenhet i forhold til ressursavklaring etc. I tillegg
er det strategiske årsaker, dvs at selskapene ikke har evne eller
vilje til å foreta en utbygging.
Hvilket markedspotensial Norge har på både norsk og internasjonal
sektor, er viktig å få oversikt over. - Har internasjonale
aktører kommet lengre på områder, er det ingen vits
for oss å gjøre det samme. Tanken er at, samtidig som vi
skal få mer ut av Nordsjøen, så skal vi kunne eksportere
vesentlig mer teknologi og kompetanse. Se bare på Frankrike, de
har en sterkt næring innen oljesektoren, til og med uten at de har
olje selv, fremholder Kvamsdal.
Mer å hente
Strategigruppen
har benyttet mange innspill i sitt arbeid, blant annet VERTEK-rapporten,
som er laget på oppdrag av Norges forsknings-råd. Her har
forskningssjef Torleif Holt, SINTEF Petro-
leumsforskning vært bidragsyter. Satsing på ny teknologi er
veldig viktig nå, mener han, og hevder at toppen ikke er nådd.
Påviste olje- og gassforekomster forekomster ligger på 10,5
milliarder standardkubikkmeter oljeekvivalenter I dag har vi et mål
om å produsere 50% av disse oljeforekomstene, og 75% av gassforekomstene.
- Men det vi ser, er at grensene forskyves hele tiden når teknologien
utvikles og vi får mer kunnskap. Så hvorfor skal vi ha et
mål om 50 % av de påviste oljeforekomstene? Kan ikke 60 %
være et like bra tall, spør han, og poengterer at anslag
om hvor mye olje vi har, øker etter hvert som vi skaffer oss mer
kunnskap om hvordan oljen er og oppfører seg.
Vi kan også hente mye på å øke utvinningsgraden
for både olje- og gassfeltene som er i produksjon. De siste 10-15
årene har vi hatt en sterk økning i forventet utnyttelsesgrad.
I 1988 var gjennomsnittet 28% for olje, i 1998 var det økt til
44%. Takket være teknologi og kunnskap. Skal vi ha mulighet til
å oppnå 50% eller mer utnyttelse, kan vi ikke la være
å satse videre i samme retning.
De store programmene forbi
- Vi opplever at verken myndigheter eller oljenæring tar signalene
på alvor. 80-tallet og tidlig 90-tallet var preget av de store forskningsprogrammenes
tid. Programmer som økte kunnskapen, tenkemåte og som satte
i gang tiltak for økt oljeutvinning, sier Holt. - Men siden 1995
virker det som om myndighetene tror at kunnskapen kommer av seg selv.
- Selvsagt vil det koste å gjennomføre en slik strategiplan,
sier Hanne Kvamsdal, - men de siste årene har det vært en
reell nedgang i offentlige midler til petroleumssektoren.
Derfor er det et krav fra gruppen at midlene må økes til
forskningsinstitutter, universitet og høgskoler. FoU til denne
sektoren i dag er på ca. 600 millioner, hvorav ca. 200 kommer fra
Forskningsrådet. Strategigruppen foreslår at de statlige midlene
økes til 600 millioner. Dette kan kaste av seg totalt 1.8 milliarder,
hvis samme forholdstall benyttes. - Vi må videreutvikle og forsterke
samarbeidet mellom oljeselskaper, leverandørindustrien og forskningsinstitusjonene,
utfordrer Kvamsdal. Mange selskap er også svært konservative
med å ta i bruk ny teknologi, bekrefter hun.
Alive and kicking
Det er viktig å erkjenne at olje- og gassindustrien kommer til å
være den viktigste energileverandøren til verden i mange
ti-år ennå. Med en betydelig satsing på FoU er det liv
laga for industrien ut århundret. Og bedre teknologi og kunnskap
vil føre til bedre miljø og økt utvinning. En viktig,
men vanskelig utfordring, er å skaffe nok fagfolk.
- Sektoren sliter åpenbart med et imageproblem, selv om det er utført
en rekke tiltak på miljøsiden. Men fortsatt er det oljesektoren
som spyr ut mest CO2, og selv om de fleste oljeselskapene foreløpig
rynker på nesen av CO2-injisering, bør vi gå i bresjen
for dette. Det er ikke lenger et særnorsk fenomen å skulle
satse på null CO2-utslipp. Det er en økende interesse også
internasjonalt for å begrense utslippene, sier Kvamsdal. - Men det
viktigste er at vi må ha lyst til å gjøre dette. Det
er først da vi kan få det til, slår Roger Strøm
fast.