I mors og barnehagens sted

Av Lisa Olstad

Da skilsmissene ble mange og mammaene forsvant ut i arbeidslivet på 1970-tallet, tok NRK ansvar: Barne-TV skulle bringe lærdom og stimulans til de "underprivilegerte" små uten barnehageplass.

Hva kommer nå… TV-tante Vibeke Sæther - her sammen med Jon Skolmen i "Lekestue" - ville tilføre de understimulerte små en porsjon hardt tiltrengt pedagogikk. Foto: NRK

Dette er medieforsker Eva Bakøys karakteristikk av perioden. Hele Norges TV-tante, Vibeke Sæther, kan ikke huske at skilsmisser og utearbeidende mødre var noe NRK bevisst ville kompensere for. Men hun bekrefter at Barne- og ungdomsavdelingen, i et tiår med svært lav barnehagedekning, ønsket å gi førskolebarna et pedagogisk tilbud.
- Jeg gjorde egentlig ikke annet på fjernsynet enn jeg ville gjort i en barnehage, sier Sæther, som er utdannet førskolelærer. "Lekestue" gikk gjennom nesten hele 70-tallet. Ideen var hentet fra det engelske "Play School", og Sæther var både produsent og programleder. - Hovedtanken var helt i tråd med tidens barnehagepedagogikk. Det handlet om læring gjennom lek, og om inspirasjon til egen lek når barne-TV vel og vakkert var slått av, sier hun.
"Lekestue" var et svært populært småbarnsprogram, og selv mener programlederen at det nok påvirket en hel generasjon. - Jeg får stadig henvendelser fra unge voksne som vil ha meg med på et eller annet slags mimrearrangement, forteller hun. - Jeg har også møtt flere som sier at "Lekestue" satte noe i gang hos dem, som ellers ikke ville skjedd. At de for eksempel lærte å tenke, og betrakte tingene rundt seg, på en ny måte. Det er overraskende hvor mye mange husker av de programmene.
Om de kunne vært vist i dag? - Bare som mimreprogram. Dagens barn forlanger et annet tempo og helt andre effekter, sier Vibeke Sæther.