Video - holdbart bevis?

Av Tore Oksholen

Det fins rundt 150 000 overvåkingskameraer i Norge.
- Oppløsningen på kameraene bør fordobles dersom de oftere enn i dag skal fungere som bevis i retten, sier NTNU-professor Ingolf Hådem.

Den lyse randen langs jakkeermet til politimannen ble mindre markant etter at videoen ble utsatt for omfattende bildebehandling. Dette skyldes videoens elendige tekniske kvalitet. - Forventningene til hva en slik video kan bevise, var nok for store, sier førsteamanuensis Gunnar Iversen. (Bildene er hentet fra videoen.)

I den amerikanske tekno-thrilleren "Rising sun" stiller etterforskerne seg spørsmål om et videoopptak fra en drapsscene skjuler et viktig bevis. Etter avansert bildebehandling og gjentatt forstørring åpenbarer det seg en bitteliten detalj for etterforskerne. Voilá -etterforskningen tar en ny og avgjørende vending.
I virkelighetens verden kan det være annerledes. NTNU-forskerne Gunnar Iversen og Ingolf Hådem fikk i høst oppdraget å vurdere videoopptaket i den såkalte Baidoosaken. Selv om forskerne brukte mye tid og avanserte bildebehandlingsteknikker, kom de fram til at man ikke kunne være sikker på at politimannen hadde en bandasje rundt hånden.
- Den angivelige bandasjen framtrer faktisk klarere på originalopptaket. Men det er etter vår mening ikke godt nok som bevis, sier Iversen. - Lysflekker og signalfeil kan nemlig også gi en optisk effekt som likner på en hvitaktig bandasje.
Både politijuristene og forsvarsadvokatene uttrykte forhåpninger til at granskingen av videoopptaket ville gi en klar konklusjon. - Det kan se ut som om man har hatt for store forventninger til hva en slik video egentlig kan bevise, sier Iversen.
- De teknologiske finurlighetene som presenteres i amerikanske spenningsfilmer, er foreløpig rene tekno-fantasier, sier han. Også i Rodney King-saken i USA ble et videoopptak brukt i retten. King ble banket opp av et titalls politimenn, og forsvarsadvokatene deres brukte opptaket til angivelig å bevise at King hadde oppført seg så truende at politiets reaksjon var mulig å forsvare. Høyesterett avviste senere denne fortolkningen.
- Handler dette også om overdreven teknologioptimisme?
- På dette området kan svaret være ja. Det er mulig at vi om noen år kommer dithen at slike opptak kan gi avansert detaljinformasjon. Men vi er ikke der ennå. Bilder er fremdeles kun bilder og må ikke forveksles med virkeligheten.
Professor Hådem mener at konklusjonene som han og Iversen har gjort i denne saken, bør få konsekvenser for de tekniske krav som stilles til overvåkningskameraene.
Kravene til oppløsning bør skjerpes. Siktemålet må være å få høyoppløselige kamera, i dag ligger de på 600x700 piksler. - Det bør være mulig å få installert kamera med dobbelt så stor oppløsning om ikke så lenge, sier Hådem.

Kontakt ved NTNU: Ingolf Hådem
Tlf: 73 59 45 82
E-post: Ingolf.Hadem@geomatikk.ntnu.no

Baidoosaken

Politiet i Trondheim måtte tåle hard kritikk for overdreven maktbruk, da renholder Sophia Baidoo ble pågrepet mens hun var på jobb. Baidoo ble senere anmeldt for vold mot politiet. Politimannen som la henne i gulvet, hevder at hun bet ham i håndleddet, noe Baidoo bestemt avviser. Baidoo hevder tvert i mot at politimannen hadde en bandasje rundt håndleddet - stedet hvor hun etter politikonstabelens påstand skulle ha bitt ham. Politimannen sier han ikke bar bandasje. På denne bakgrunn ble de to NTNU-erne professor Ingolf Hådem, Institutt for geomatikk, og førsteamanuensis Gunnar Iversen, Institutt for kunst- og medievitenskap, oppnevnt som sakkyndige for å vurdere nevnte video.
Saken har - når Gemini går i trykken - ikke vært behandlet i retten.