Tøft for bedrifter i forskningsparker

Av Nina E. Tveter

Faren er større for å gå konkurs for forskningsparkbedrifter, enn for enkeltstående bedrifter. Dette går fram av en ny studie.

Foto: Rune Petter Ness

Bedrifter i norske forskningsparker gjør det ikke bedre enn bedrifter utenfor parkene. Inntjeningsevnen er dårligere, de har ikke bedre resultater før skatt, og de har ikke mindre gjeld enn enkeltstående bedrifter. Dette går fram av Thomas Halvorsens hovedfagsoppgave i statsvitenskap. Han har studert levedyktigheten til bedrifter i åtte forskningsparker i Norge i perioden 1992-98: Leiv Eiriksson Nyfotek, Teknostallen, Forskningsparken (Oslo), Forskningsparken i Tromsø, Høyteknologisenteret i Bergen, Rogaland Kunnskapspark, Campus Kjeller, og Forskningsparken i Ås. 180 forskningsparkbedrifter er med i undersøkelsen. Disse har han sammenlignet med 13 000 enkeltstående bedrifter innen de samme næringene som forskningsparkbedriftene. De fleste er IT/teknologi-bedrifter.

Større konkursfare

Halvorsen har vurdert bedriftene etter fire kriterier: avkastning på totalkapital (inntjening), resultat før skatt (inntekter minus utgifter), likviditet (evne til å betjene kortsiktige lån) og gjeldsgrad (gjeld i forhold til total verdi på selskapet). Bedriftene i forskningsparkene kommer bare bedre ut når det gjelder evnen til å betjene kortsiktige lån. Dårligst resultater fikk forskningsparkene på inntjeningsevne.
Han har justert for utvalgsskjevhet som kan oppstå som følge av at firmaer som går inn i forskningsparker kan ha et annet utgangspunkt enn gjennomsnittet for de enkeltstående firmaene. For eksempel var omlag 20 prosent av bedriftene i forskningsparkene i oppstartfasen. Rundt 12 prosent av bedrifter utenfor parkene var i samme situasjon da undersøkelsen ble utført. Denne ulikheten har altså Halvorsen korrigert for.

Forskningsparkene - god modell?

Halvorsen spør seg om forskningspark-konseptet egentlig er en god modell.
- Et generelt kriterium for bedrifter er at inntjeningsevnen står i forhold til gjeldsgraden. Mine data viser at inntjeningsevnen gjennomsnittlig er lavere for bedrifter i forskningsparker enn utenfor, uten at gjeldsgraden er tilsvarende lavere. Dette skulle tilsi at faren er større for å gå konkurs eller bli insolvent for forskningsparkbedrifter, enn for bedrifter utenfor.
- Noe av forklaringen på dette kan være at en del av aktiviteten i forskningsparkene er å dyrke fram forretningsideer basert på ny teknologi, noe som ofte medfører høy risiko. Men, dette er ikke ensbetydende med at firmaer med høy risiko gjør det dårligere enn firma med lav risiko. Høy risiko gir mulighet for høy avkastning så vel som tap. Hvordan dette slår ut vil i stor grad avhenge av forskningsparkenes evne til å plukke ut og satse på "vinnerne".

Ingen synergieffekt

Halvorsens forskning slår i hjel myten om at de norske forskningsparkene gir synergieffekter - i alle fall i retning av økonomiske fordeler. Han tror forskningsparkene i Norge er for små og at det er for stor variasjon av firmatype i parkene. Det kan være grunnen til at man ikke ser effekt av å være lokalisert i forskningsparker.
- IT Fornebu, derimot, vil bli en vesentlig større forskningspark. Dersom de lykkes med sammensetningen av firmaene, kan de kanskje oppnå større avkastning.
Regnskapsdataene har Halvorsen innhentet fra kredittopplysningsfirmaet Dun & Bradstreet.

Ikke overrasket

Adm.dir. Svenning Torp i Forskningsparken, Norges største forskningspark, synes det er vanskelig å kommentere studien uten å ha satt seg inn i den. Slik han forstår resultatene, er han ikke overrasket.
- Bedrifter i forskningsparkene er ofte i inkubasjonsfasen. De er av en spesiell type som skal kommersialisere teknologi. Derfor har de en lang vei å gå, som medfører høy risiko. Dette kan være en forklaring på resultatene i studien, sier han.
- I tillegg er det slik at når bedriftene vokser over 10-15 ansatte, flytter de ofte ut av parken pga. plassproblemer. Dermed er de bare i forskningsparkene i den første og mest krevende fasen.
Torp mener resultatene underbygger forskningsparkenes synspunkt om at rammene for inkubasjon i Norge ikke er gode nok.

Kontakt ved NTNU: Thomas Halvorsen
E-post: thomahal@stud.ntnu.no