Veiprising styrer ikke biltrafikken

Av Arne Asphjell

Bomringene rundt våre større byer klarer ikke å regulere trafikken slik politikerne og planleggerne ønsker. Veiprising vil heller ikke ha den effekt politikerne håper på, hevder sosiolog Robert Næss.
Køfri-teknologien, som kom for fullt i nittiårene, har gjort det mulig å pålegge en differensiert avgift for veibruk. Teknologien virker forlokkende på politikere og veiplanleggere. Det blir mulig å pålegge avgifter for bilbruk etter hvor stor belastning den enkelte bileier påfører samfunnet. Men vil veiprising leve opp til politikernes forestilling om en grønn og rettferdig skatt?
Robert Næss fra Senter for teknologi og samfunn ved NTNU, stiller seg tvilende til dette i sin hovedfagsoppgave "Til veiens pris?" Hans skepsis bunner først og fremst i at det er for stort sprik i holdningene til veiprising:
o Planleggerne og økonomene har en for "idealistisk" holdning til mulighetene for å påvirke trafikkmønsteret og til bruk av inntektene til miljøtiltak.
o Veietaten, ingeniørene og lokale politikere ser det som nødvendig at nettoinntektene fra veiprising øremerkes lokale transportformål - kollektivtrafikk og investeringer i veinettet.
o Bilorganisasjoner og bilbrukere ser veiprising som en ekstra avgift på toppen av alle andre bilavgifter - en usosial ekstraskatt.
Næss mener muligheten til å
påvirke bilbruken med bompengeringer er begrenset. Erfaringene viser også at det ikke er
enkelt å flytte trafikken over til kollektive transportmidler. En barnefamilie er avhengig av privatbil og tidsbestemt transport for å kunne fungere i det daglige. Han påpeker at konflikten mellom politikere og samfunnsplanleggere, og arge forbrukere som er blitt helt avhengige av bil, ser ut til å tilspisse seg. Klimaet for et nytt avgiftssystem for bilbruk er derfor ikke det beste.