Trygg fisk med nummer på

Av Julie Maske

Matvareskandalene florerer i Europa. Nå vil fiskerinæringen merke fisken for å gi oss kvalitet og trygg mat.

Foto: Jens Søraa

Sammen med forskere fra hele Europa jobber SINTEF Fiskeri og havbruk og Fiskeriforskning med å lage standarder for sporbarhet på fisk. Når disse er på plass, skal det være mulig å kunne fortelle fiskeoppkjøperen og forbrukeren hvor fisken er fanget, hva slags redskap den er fanget med, om den er vill eller oppdrettet, fet eller mager.
I prosjektet "TraceFish" skal forskning og næringsliv bli enige om hvilke data som skal registreres, og hvordan denne overføringen skal skje. "TraceFish" er det første internasjonale prosjekt på sporbarhet for fiskeprodukter som omfatter alle ledd i kjeden, fra fisken fanges til den foredles og transporteres ut på markedet og ender på tallerkenen.
- Det blir som en utvidet varedeklarasjon. All informasjon skal gi objektiv dokumentasjon om produktet, sier forskningssjef Jostein Storøy ved SINTEF Fiskeri og Havbruk.

Samme språk

I dag flyter det med informasjon om fiskeprodukter på etiketter, i følgebrev og tolldeklarasjoner. I framtidige sporbarhetssystemer henter man ut den informasjonen man har bruk for, elektronisk. Dette forutsetter et system der fiskeren, oppkjøperen og fiskeprodusenten snakker det samme "språket" Målet er konkrete standarder, slik at det aldri er tvil om fiskens kvalitet, egenskaper og hvilke prosesser den har vært gjennom.
Innen 2002 krever EU at en for alle fiskeprodukter må kunne dokumentere om fisken er oppdrettet eller fanget, og i løpet av 2003 - 04 må man dokumentere rutiner for tilbakekalling og sporbarhet.

Unik nummerering

Alle produkter skal ha koder og nummerering. Når fisken dras opp av havet, gis partiet et spesielt batchnummer (batch = parti). Dette nummeret vil følge fisken, men om partiet splittes, f.eks ved slakting, filetering eller pakking, lages det batchnummer for hver ny enhet. Feilsøking blir enklere og juks lettere å avsløre med et nummersystem som kan følges i alle retninger. Næringen vil spare penger på å registrere informasjonen kun én gang, og deretter utveksle den elektronisk, i følge Storøy.
Med bedre systemer for sporbarhet kan enkeltbedrifter og bransjen unngå store tap i en krisesituasjon. En kan raskt finne ut hvor et defekt produkt kommer fra og trekke partiet tilbake. I dag selges fisk etter ytre kvalitetsegenskaper som utseende og ferskhetsgrad. I framtida vil man kunne velge blant et sett av kvaliteter som forteller hvordan fisken er; fasthet, farge, fettinnhold og lukt.
- I dag er det pris som bestemmer det meste av kjøp og salg, i framtiden vil kvalitet komme i første rekke, spår Storøy.

Påviser opprinnelse

I dag er fiskekvalitet basert på subjektive vurderinger fra produsenten. Forskningssjef Marit Aursand ved SINTEF Fiskeri og Havbruk utvikler et kontrollverktøy for å drive såkalt opprinnelsestesting. Med dette verktøyet kan hun påvise produktenes opprinnelse og avsløre forfalskninger av næringsmidler.
- Ved hjelp av kjernemagnetisk resonans - NMR - kan vi teste forhold som har med kvalitet og opprinnelse på næringsmidler. I produkter er det blant annet mulig å finne ut om fettet stammer fra fiskeslaget som er oppgitt, eller fra andre fiskeslag, hva slags fôr fisken har fått, og om den ble fanget i nord eller sør. Disse metodene er viktig for å avsløre forfalskninger og kunne skille mellom fisk fra ulike regioner og ulike land, forteller Aursand.
I løpet av 2001 vil instituttet og MR senteret på SINTEF Unimed delta i et EU-prosjekt på dette feltet. Forskerne mener at skadeomfanget ved en skandale, i likhet med de vi har sett i Europa den siste tiden, kan reduseres til et minimum med gode systemer for dokumentasjon.

Kontakt ved SINTEF: Jostein Storøy
Tlf.: 73 59 58 20
E-post: Jostein.Storoy@fish.sintef.no