|




|
Økt kreftfare med sterke syrehemmere?
Av Nina E. Tveter
Ny forskning ser ut til å styrke hypotesen om at sterke syrehemmende
midler kan føre til magekreft.
 |
|
Foto: Rune Petter Ness
|
Forhold som øker hormonet gastrin i magesekken, kan gi økt
risiko for magekreft. Dette viser dr.med. Gunnar Qvigstads doktorgradsarbeid.
Tidligere forskning har slått fast at sterke syrehemmende midler
øker nivået av gastrin i magen. Videre har rotteforskning
ved ulike universiteter i verden vist at kreftrisikoen øker hos
rotter når de får sterke syrehemmende midler.
Hos mennesker tar det ofte flere tiår før kreft utvikler
seg. De sterke syrehemmende midlene, som for eksempel Losec, har ikke
eksistert på markedet i mer enn drøyt ti år.
- Dersom disse midlene øker kreftfaren hos mennesker, vil vi se
det først om en del år, sier Qvigstad. - Min forskning sett
i sammenheng med resten av kunnskapen vi har på dette feltet, kan
tyde på en mulig kreftrisiko for langtidsbrukere av sterke syrehemmere.
Han understreker at det ikke er de syrehemmende midlene i seg selv som
kan gi kreft, men den biologiske effekten av dem.
Qvigstad og hans veileder, professor og seksjonsoverlege Helge L. Waldum,
mener derfor at yngre mennesker bør være forsiktig med å
bruke disse midlene over lang tid, og at helsevesenet heller må
vurdere å operere pasientene når det er tjenlig. Derimot er
faren minimal for at eldre skal utvikle magekreft som følge av
disse medisinene, da kreftutvikling som regel er en langvarig prosess
som kan ta flere tiår.
Syrehemmende medisin ble opprinnelig brukt til behandling av magesår
og sår på tolvfingertarmen. I senere tid er også disse
syrehemmerne tatt i bruk hos pasienter med vedvarende kraftig halsbrann
og betennelse i spiserøret. Det er en tendens til at medikamentene
nå oftere brukes også ved lette symptomer på halsbrann.
Ny metode avslørte kreftårsak
Gunnar Qvigstad har undersøkt svulster fra 44 pasienter med magekreft
- ved hjelp av en ny og mer nøyaktig metode innen fagområdet
svulstdiagnostikk. I omtrent halvparten av svulstene fant han tegn til
såkalte ECL-celler som årsak til svulsten. Ved bruk av sterke
syrehemmende medisiner stimuleres vekst av slik ECL-celler i magen.
Qvigstad forklarer at det er hormonet gastrin i magesekken som stimulerer
produksjonen av magesyre. Hvis sykdom eller medikamenter reduserer syrekonsentrasjonen
i magesekken, svarer magen med å ville produsere mer magesyre, og
dermed produseres mer gastrin. Gastrin har også oppgaven å
sørge for vekst av de såkalte ECL-cellene i magen - en celletype
som i seg selv har en viktig rolle i regulering av magesyresekresjonen.
Ved behandling med kraftige syrehemmende medikamenter øker veksten
av ECL-celler. Vedvarende vekststimulering av ECL-celler øker trolig
risikoen for kreft i magesekken.
Legemiddelindustrien protesterer
NTNU-professorene Helge L. Waldum og Arne K. Sandvik offentliggjorde
for et drøyt år siden forskningsresultater som viste økt
hyppighet av magekreft blant forsøksdyr som hadde blitt utsatt
for sterke syrehemmende midler. De påpekte også en sannsynlig
økt risiko for mennesker. Professorene baserte sine konklusjoner
på studier av rotter samt forekomst av svulstceller som skrev seg
fra ECL-celler hos pasienter med magekreft.
Legemiddelgiganten AstraZeneca, som produserer det syrehemmende middelet
Losec, tok kraftig til motmæle og mente at pasientmaterialet til
Waldum og Sandvik var for tynt. Astra Norges medisinske direktør
Henrik Lund viste til at verdens største legemiddelmyndighet, amerikanske
Food and Drug Administration, i 1996 hadde evaluert middelet og ikke funnet
holdepunkter for at det kan føre til kreft.
I Sverige er Losec-preparatet reseptfritt. Losec er verdens mest solgte
legemiddel med rundt 350 millioner brukere over hele verden. Losec kan
gis i barnedoser ned til 1 år, og er i Norge i ferd med å
bli erstattet av et nytt og mer virksomt legemiddel, Nexium. Nexium er
godkjent i EU i 1999.
Henrik Lund finner Qvigstads forskningsresultater interessante, men mener
at Qvigstad trekker feil konklusjon. Lund tar likevel et forbehold, ettersom
han ikke er sikker på om Qvigstad bringer nye forhold på bordet
eller ikke.
- Tilgjengelig dokumentasjon fra uavhengige eksperter i USA, Japan og
Europa viser at Nexium/Losec ikke representerer økt risiko for
utvikling av kreft hos mennesker.
Kontakt ved NTNU: Helge Waldum
Tlf: 73 86 85 41
E-post: helge.waldum@medisin.ntnu.no
|