menu

menu


menu
menu
menu
menu

Økt kreftfare med sterke syrehemmere?

Av Nina E. Tveter

Ny forskning ser ut til å styrke hypotesen om at sterke syrehemmende midler kan føre til magekreft.


Foto: Rune Petter Ness

Forhold som øker hormonet gastrin i magesekken, kan gi økt risiko for magekreft. Dette viser dr.med. Gunnar Qvigstads doktorgradsarbeid. Tidligere forskning har slått fast at sterke syrehemmende midler øker nivået av gastrin i magen. Videre har rotteforskning ved ulike universiteter i verden vist at kreftrisikoen øker hos rotter når de får sterke syrehemmende midler.
Hos mennesker tar det ofte flere tiår før kreft utvikler seg. De sterke syrehemmende midlene, som for eksempel Losec, har ikke eksistert på markedet i mer enn drøyt ti år.
- Dersom disse midlene øker kreftfaren hos mennesker, vil vi se det først om en del år, sier Qvigstad. - Min forskning sett i sammenheng med resten av kunnskapen vi har på dette feltet, kan tyde på en mulig kreftrisiko for langtidsbrukere av sterke syrehemmere. Han understreker at det ikke er de syrehemmende midlene i seg selv som kan gi kreft, men den biologiske effekten av dem.
Qvigstad og hans veileder, professor og seksjonsoverlege Helge L. Waldum, mener derfor at yngre mennesker bør være forsiktig med å bruke disse midlene over lang tid, og at helsevesenet heller må vurdere å operere pasientene når det er tjenlig. Derimot er faren minimal for at eldre skal utvikle magekreft som følge av disse medisinene, da kreftutvikling som regel er en langvarig prosess som kan ta flere tiår.
Syrehemmende medisin ble opprinnelig brukt til behandling av magesår og sår på tolvfingertarmen. I senere tid er også disse syrehemmerne tatt i bruk hos pasienter med vedvarende kraftig halsbrann og betennelse i spiserøret. Det er en tendens til at medikamentene nå oftere brukes også ved lette symptomer på halsbrann.

Ny metode avslørte kreftårsak

Gunnar Qvigstad har undersøkt svulster fra 44 pasienter med magekreft - ved hjelp av en ny og mer nøyaktig metode innen fagområdet svulstdiagnostikk. I omtrent halvparten av svulstene fant han tegn til såkalte ECL-celler som årsak til svulsten. Ved bruk av sterke syrehemmende medisiner stimuleres vekst av slik ECL-celler i magen.
Qvigstad forklarer at det er hormonet gastrin i magesekken som stimulerer produksjonen av magesyre. Hvis sykdom eller medikamenter reduserer syrekonsentrasjonen i magesekken, svarer magen med å ville produsere mer magesyre, og dermed produseres mer gastrin. Gastrin har også oppgaven å sørge for vekst av de såkalte ECL-cellene i magen - en celletype som i seg selv har en viktig rolle i regulering av magesyresekresjonen. Ved behandling med kraftige syrehemmende medikamenter øker veksten av ECL-celler. Vedvarende vekststimulering av ECL-celler øker trolig risikoen for kreft i magesekken.

Legemiddelindustrien protesterer

NTNU-professorene Helge L. Waldum og Arne K. Sandvik offentliggjorde for et drøyt år siden forskningsresultater som viste økt hyppighet av magekreft blant forsøksdyr som hadde blitt utsatt for sterke syrehemmende midler. De påpekte også en sannsynlig økt risiko for mennesker. Professorene baserte sine konklusjoner på studier av rotter samt forekomst av svulstceller som skrev seg fra ECL-celler hos pasienter med magekreft.
Legemiddelgiganten AstraZeneca, som produserer det syrehemmende middelet Losec, tok kraftig til motmæle og mente at pasientmaterialet til Waldum og Sandvik var for tynt. Astra Norges medisinske direktør Henrik Lund viste til at verdens største legemiddelmyndighet, amerikanske Food and Drug Administration, i 1996 hadde evaluert middelet og ikke funnet holdepunkter for at det kan føre til kreft.
I Sverige er Losec-preparatet reseptfritt. Losec er verdens mest solgte legemiddel med rundt 350 millioner brukere over hele verden. Losec kan gis i barnedoser ned til 1 år, og er i Norge i ferd med å bli erstattet av et nytt og mer virksomt legemiddel, Nexium. Nexium er godkjent i EU i 1999.
Henrik Lund finner Qvigstads forskningsresultater interessante, men mener at Qvigstad trekker feil konklusjon. Lund tar likevel et forbehold, ettersom han ikke er sikker på om Qvigstad bringer nye forhold på bordet eller ikke.
- Tilgjengelig dokumentasjon fra uavhengige eksperter i USA, Japan og Europa viser at Nexium/Losec ikke representerer økt risiko for utvikling av kreft hos mennesker.

Kontakt ved NTNU: Helge Waldum
Tlf: 73 86 85 41
E-post: helge.waldum@medisin.ntnu.no