Selg strømmen tilbake!

Av Julie Maske
Foto: Rune Petter Ness

For å hindre strømkaos midtvinters, kan du som forbruker selge kapasitet tilbake til kraftmarkedet.

Tretti kuldegrader. Meteorologene spår kaldt, klart vær de neste ti dagene. Folk er desperate. Panelovner, vifter og andre varmeelement skrus på maks, samtidig med at industrien arbeider for fullt. Plutselig begynner lyspærene å blinke, før de dør. Kongeriket er svart. Det finnes energi i mengder, men øyeblikkets forbruk er så stort at leveringskapasiteten ikke strekker til.

Skrekkscenariet er ingen framtidsvisjon. Energibransjen har i mange år vært klar over denne utviklingen. Maksimallast for Norge sist vinter var 22 800 megawatt (MW). Tilgjengelig vintereffekt er 23 000 MW. Kuldeperiodene varer sjelden mer enn i noen dager, men når alle i landet skrur på det de har av elektriske installasjoner, strekker ikke leveringskapasiteten til. Det blir som når en overbelastet sikring ryker i sikringsskapet.

Fortsatt holdes alt under kontroll. Ved Statnett sentralt sitter en operatør som foretar reguleringer så lenge det finnes ledig produksjonskapasitet (effekt). Han kan foreta nødutkoblinger i krisesituasjoner.

SINTEF Energiforskning har etablert en tverrfaglig gruppe som arbeider med å finne en løsning på den spente situasjonen, blant annet gjennom EFFEKT-programmet og i andre prosjekter. Nasjonalt og internasjonalt er det økt fokus på sluttbruker som deltaker i kraftmarkedet. I prosjektet "Sluttbrukermarked" har forskerne påvist et stort potensial for effektreserve hos sluttbrukere. Dette kan utnyttes gjennom tvangs- eller nødutkoblinger, men en mer konstruktiv løsning er å skape et marked der sluttbruker selger kapasitet tilbake til kraftmarkedet i kortere perioder på 1-2 timer. Målet er en jevnere belastningskurve, uten de kritiske toppene.

- Ideen er at sluttbruker skal koble ut et elektrisk apparat og frigjøre kapasitet i kraftnettet. Kapasiteten legges ut for salg, og kunden får betalt for det antall kilowatt som kjøpes, forklarer forsker Hanne Sæle ved SINTEF Energiforskning. For eksempel kan en varmtvannsbereder kobles ut etter morgenstellet for å unngå press i kraftnettet på et tidspunkt av døgnet med høyt forbruk av strøm.

- Når kunden kan tjene penger på å redusere strømforbruket, blir det lystbetont. Med ny tilgjengelig teknologi kan folk endre sine vaner for hvordan de bruker strøm, uten at de merker det, sier forsker Klaus Livik.

Ved hjelp av små, anonyme bokser og stikkontakter med "myk" design, kan såvel husholdningskunder som store industrikonsern delta på kraftmarkedet. Når tilbakesalg av effekt fra sluttbruker blir realitet, kan en ekstern aktør operere hele huset via tv-skjermen eller Internett, og gjennom avtaler koble ut belastning i perioder med effektknapphet. De teknologiske nyvinningene krever ikke ombygging av hus og leiligheter.

- Fordelen med smarthus-teknologien er at den kan installeres på dagen, den er tilgjengelig for alle og ferdig til bruk. I løpet av en vinter er det flere tidspunkt da vi nærmer oss det kritiske nivået for tilgjengelig effekt. Når flere husstander bruker smarthusbokser og blir med på kraftmarkedet, kan krisen unngås.

* Kontakt ved SINTEF: Hanne Sæle
Tlf.:73 59 78 26
E-post: Hanne.Sele@energy.sintef.no

Sparer energi - og penger

Driftsservice ved Trondheim Eiendom i Trondheim kommune har siden i sommer deltatt i "Demand-Side-Bidding" for- søkene, i samarbeid med TEV og SINTEF Energiforskning. Ved å styre to skoler med såkalte Eboxer har driftsenheten koblet ut svømmebasseng og varmtvannstanker en time om dagen. Til tross for at forsøkene har foregått på "feil" tid av året, mener elektriker Jørund Lervik at kommunen kan spare både energi og penger på å selge strøm tilbake til kraftmarkedet.

- Med Eboxen har vi total oversikt over hva som er på og av. Systemet er brukervennlig, ikke arbeidskrevende. Vi ringer boksen via Internett og har full kontroll. Meningen er at kraftleverandøren eller en annen aktør skal kunne gjøre disse operasjonene selv når det nærmer seg grensen for effektknapphet, og kjøpe effekt tilbake fra oss, forklarer Lervik. Han mener at brukerne i Trondheim Eiendom ikke vil merke forskjell om strømmen blir borte fra deler av anlegget en time om dagen.