|
|
Leder: Spare seg til fant
Vi har en pågående debatt om bruk eller ikke bruk av vår oljeformue. På den ene siden har vi nasjonaløkonomene med sine modeller og på den annen side politikerne som føler presset fra velgerne, knyttet til mangler og ønsker som har fått sterk offentlig oppmerksomhet. Behovet for å styrke forskning og utdanning har også vært fremme i den offentlige debatten. Men dette har ikke på samme måte nådd avisenes førstesider eller TV-medienes nyhets- eller debattprogrammer. I denne situasjonen er det ikke lett å få politiske gjennomslag for å øke forskningsinnsatsen, slik som forskningsmeldingen la opp til, eller på solid satsing for å sikre norsk utdanning i verdensklasse. Satsinger som alle er enige i, er riktige og nødvendige. Det er forståelig at de ansvarlige for landets økonomi vil sikre en bærekraftig budsjettutvikling, i den forstand at vi ikke bevilger oss goder det ikke er dekning for på lang sikt. Et slikt resonnement gjelder bare i liten grad utdanning og forskning. Det er menneskers kompetanse og idérikdom som bringer oss videre. Dette kan ikke forutses i de økonomiske modeller. På det området må vi ikke spare oss til fant. Regjeringen går et stykke på vei i å øke innsatsen i forskning, men det må mye mer til skal vi ikke bli hengende enda mer etter i forhold til våre naboland. Den del av oljefondet som er foreslått til forskningsformål er 7 milliarder kroner. La meg minne om at Harvarduniversitetet alene har et fond på 270 milliarder. Vi har noe å strekke oss etter.
|