Med øye for ugress
Et detektor-«øye» som skjelner mellom nyttevekster og ugress, skal senke bruken av kjemikalier i landbruket. Det monteres foran på traktoren og kan styre sprøytebommen bak slik at det bare sprøytes der det er ugress.
Av Jan HelstadFoto: Hein Stavlund, DAT AS
Ingen kjemiske sprøytemidler er 100 prosent selektive. Også nyttevekstene blir påvirket, om enn i mindre grad. Det er et generelt ønske å senke forbruket av kjemikalier i landbruket – bare i Norge
brukes
det i dag sprøytemidler for 20 millioner årlig. Mye ville derfor være vunnet
om sprøyta kunne utstyres med en detektor som kunne «se» ugresset, slik
at det bare ble sprøytet der det var nødvendig. SINTEF Elektronikk og kybernetikk
arbeider nå med en slik detektor. Arbeidet ledes av forsker Sigmund Clausen.
– Vi har laget en trakt utstyrt med videokamera og lamper. Trakten er festet foran på traktoren med åpningen ned, forklarer Clausen. Lampene gjør at man får konstant belysning uavhengig av værforholdene. Videokameraet er koblet til en liten datamaskin som analyserer bildet og finner ut om det finnes ugress og regner ut mengden og sprøytebehovet. Først når ugressmengden overstiger forutbestemte terskelverdier, er sprøyting nødvendig. Meningen er at denne informasjonen skal formidles til sprøyta bak på traktoren.
Ugressdtektoren er montert foran på traktoren som en skjerm med åpningen ned.
Når sprøytebommen kommer over det ugressbefengte området, gir den fra seg en dusj. Selv om man i første omgang vil sprøyte i hele bommens bredde, vil selv denne teknikken kunne redusere forbruket av sprøytemidler med 35 prosent.
Gjenkjenner på bladform
Forskningsmiljøer i utlandet har arbeidet en del med deteksjon av ugress,
men har hittil bare lykkes i maisåkre. Her er problemstillingen noe annen
siden maisen gror i rader med godt mellomrom. Alt som vokser utenom radene
er definert som ugress. Det gjør oppgaven noe enklere enn for korn, der
plantene vokser tettere og i kontakt med hverandre slik at ugresset må
skilles ut på farge og form, og ikke på posisjon.
Detektoren skal kunne finne alle typer ugress, men artsbestemme de fem mest aggressive. Disse artene tillegges spesiell vekt ved vurderingen av sprøytebehovet. Det bildet som kameraet til enhver tid ser, er 0,5 x 0,5 meter. Avgjørelsen om det skal sprøytes eller ikke, tas ved å midle ugressmengden i flere bilder. Ugressdetektoren utvikles på oppdrag fra DAT - Dimension Agri Technology i Heradsbygd sør for Elverum. Initiativtaker er professor Haldor Fykse ved Planteforsk Plantevernet på Ås. Forsøkene startet i 1998, og støttes av SND og forskningsmidler over jordbruksavtalen. Hittil er det anvendt 2 millioner kroner og prosjektet er planlagt fullført om to til tre år.
*Kontakt ved SINTEF: Sigmund Clausen
Tlf.: 22 06 74 82
E-post: Sigmund.Clausen@ecy.sintef.no