Jakter på naturlig kreftbehandling

Av Nina E. Tveter
Illustrasjon: Tor Åsmund Evjen

Nye typer kreftmedisiner kan snart se
dagens lys. Forskerne prøver å avdekke immunforsvarets hemmeligheter og få kroppen selv til å drepe kreftcellene. På
dette feltet ligger NTNU i front.

Tradisjonell strålebehandling og cellegiftkurer dreper kreftceller, men gjør også stor skade på friskt vev. Forskerne jobber derfor med å finne fram til behandlingsmetoder som ikke skader når den kurerer. Ideen er å kunne aktivere kroppens egne drapsmekanismer i immunforsvaret.

De siste årenes forskning ved NTNU og andre universiteter i verden, har gitt revolusjonerende ny viten. For fem og syv år siden oppdaget henholdsvis noen amerikanske og en japansk forsker to ukjente proteintyper (av den såkalte Tumor Nekrose Faktor-familien). Disse spiller sentrale roller når kroppen selv dreper kreftceller. Dersom forskerne klarer å avdekke immunforsvarets hemmeligheter, kan dette føre til nye behandlingsmetoder for kreft og andre sykdommer.

1) Kroppens friske celler (blå) snakker sammen hele tiden. Når en ukjent celle (f.eks. kreftcelle, lilla) oppdages, sender de friske cellene ut spesialtrente signalproteiner (røde) som gir beskjed til ...

Gir selvmordsordre
– Enkelt fortalt består immunsystemet av ulike typer hvite blodlegemer eller «geriljasoldatgrupper». En av gruppene kalles natural killer-celler (NK-celler). Disse har blant annet som oppgave å sørge for at kreftceller og sykdomsfremkallende organismer begår selvmord, forklarer stipendiat Ann-Charlotte Iversen ved Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi ved NTNU. Hennes forskning kunne nylig slå fast at disse NK-cellene tar i bruk to viktige proteiner i Tumor Nekrose Faktor-familien i denne selvmordsaksjonen. Disse proteinene kalles for TRAIL og Fas Ligand. Det er særlig TRAIL forskerne har store forhåpninger til (TRAIL: TNF-related Apoptosis-Inducing Ligand).

2) ... kroppens gerilja-krigere – de såkalte natural killer-cellene (oransje) – om at en mulig fiende er oppdaget.

Forsøk viser at TRAIL dreper kreft hos aper og mus. Inntil for tre måneder siden trodde forskerne at TRAIL var fri for bivirkninger også hos mennesker. Men, ferske forsøk viste dessverre at leveren skades av TRAIL. Derfor er forskere i USA i gang med å teste om syntetisk framstilt TRAIL er snillere mot menneskets leverceller. En annen retning videre i dette forskningsfeltet, er å forsøke å aktivere kroppens egne TRAIL-produsenter – i stedet for å gi TRAIL-proteinet i store doser.

3) Natural killer-cellen oppsøker fienden og sjekker om den gjennkjenner den. Om ikke, gir den fienden beskjed om å begå selvmord. I denne selvmordsaksjonen bruker Natural killer-cellene to andre protein-typer i TNF-familien. Disse sitter klistret på NK-cellen. I kontakt med fienden sørger disse TNF-molekylene for at det starter en kjedereaksjon i fienden.

Jakter på mer kunnskap
Ved NTNU og andre universiteter i verden forskes det intenst for å forstå mer av hvordan proteinene i Tumor Nekrose Faktor-familien (TNF) fungerer, hvilke mekanismer NK-cellene og TRAIL bruker for å ta
livet av kreftcellene, og hvorfor TNF-proteinene klarer å drepe noen kreftceller og ikke andre. TNF-proteinene sørger for at NK-cellene dreper kreftsvulster, men de er også nødvendige for å utvikle immunorganer som lymfesystemet. Ved alvorlige infeksjoner kan kroppen bli overstimulert av TNF. Da må TNF blokkeres for å få bukt med ubalansen.

– I dette kunnskapsfeltet ligger sannsynligvis nøkkelen til fremtidens behandlingsmetoder ved en rekke sykdommer som hjernehinnebetennelse, benskjørhet, hjertesykdommer og kreft.

Forståelsen av TNF-molekylenes funksjon i kroppen, har allerede ført
til nye medisiner i behandlingen av lleddgikt og tarmlidelsen Chrohns sykdom. Leddgiktpasienter og folk med Chrohns sykdom blir nå behandlet med denne medisinen ved Regionsykehuset i Trondheim, forteller professor Anders Sundan ved Det medisinske fakultet ved NTNU.

4) Fienden dør en såkalt kontrollert død (apoptose). Restene av cellen fortæres av spiseceller (fagocytter).

Han er en av forskerne ved NTNU som i lengre tid har studert TNF-molekylenes betydning ved hjernehinnebetennelse og blodkreft.

Forskningen videreføres nå innenfor et stort EU-støttet prosjekt med flere europeiske deltakere.

*Kontakt ved NTNU: Anders Sundan
Tlf.: 73 59 86 67
E-post: anderss@medisin.ntnu.no