Blåser for forskningen

Av Karen Anne Okstad
Foto: Rune Petter Ness

Millimeter er et grovt mål. Hos glass-blåser Kjell Ramsøskar går det på hundredels millimeter. Han blåser glass for NTNUs fysikere.

Han stirrer mot flammen. Med grove hender dreier han det tynne glassrøret jevnt rundt. Venstre og høyre hånd samarbeider. Lungene er fylt og luften blåses kontrollert og forsiktig inn i røret som former seg etter Ramsøskars vilje. Slik blir glasspiraler, glassceller eller glass-sylindre til, spesialkonstruerte instrumenter som skal brukes i forskningsprosjekter ved NTNU.

I glassblåserverkstedet teller funksjonalitet mer enn estetikk. Likevel trer vakre former fram i flammens nærvær.

Lager det som ikke finnes
Enkelte forskningsprosjekter krever utstyr som ikke finnes. Uten dette spesialproduserte utstyret ville ikke en del forskningsprosjekter kunne gjennomføres. For førsteamanuensis Magne Kringlebotn på fysikk har Ramsøskar laget speil på én kvadrat millimeter, inklusivt hårfint

Kjell Ramsøskar blåser på bestilling. Uten spesial-produsert utstyr vil ikke enkelte forskningsprosjekter kunne gjennomføres.

metallarbeid. Speilene skal Kringlebotn plassere inn i kuører for å finne ut av hastigheten til hørselbenenes svingninger. Fysikkprofessor Frode Mo trengte helt spesielle termosrør og henvendte seg til Ramsøskar. Rørene skulle brukes til å kjøle ned krystallprøver til temperatur nær flytende nitrogen. De benyttes i dag ved røntgenstudier av molekylstruktur.

For post.doc Ragnvald Mathiesen har glassblåseren laget små glassceller. Mathiesen skulle studere metall-legeringer under hurtigstørkning på mikrostrukturnivå. Glasscellene måtte settes sammen av to parallelle glassplater med en 0,1 millimeter metallprøve mellom. Ramsøskar nevner også ione-mobilimeteret han har laget for professor Svein Sigmond på fysikk. Ione-mobilimeteret, som analyserer hvilke ioniserte molekyler som finnes i en gass, er kun laget i tre eksemplarer. Alle er spesialdesignet og laget av instrumentglassblåseren som holder til i kjelleren i Realfagbygget ved NTNU.

Dette ione-mobilimeter finnes det tre-fire eksemplarer av i verden, alle spesiallaget av Ramsøskar. Instrumentet analyserer hvilke ioniserte molekyler som finnes i en gass.

Følsomme fingre
For å behandle og forme glass, varmer Ramsøskar opp glassrøret eller glassstaven med en brenner. En flamme med justerbar temperatur oppnås ved å brenne en blanding propan og hydrogen med justerbar tilførsel av oksygen og luft. Jo høyere temperatur han trenger, dess mer oksygen må han tilføre. Borosilikatglass egner seg fordi det er resistent for de fleste syrer, samtidig som det er svært lite vannløselig. Dessuten er varmeutvidelsen for denne glasstypen liten. Dermed sprekker ikke glasset når det avkjøles. Ramsøskar bruker beskyttelsesbriller, men ikke hansker.

– Jeg må ha følelse i fingrene når jeg arbeider med glass. En glassblåser må passe på at hele glassrøret får en jevn varme, og være påpasselig med å dreie røret jevnt rundt.

– Hvor mange millimeter unøyaktighet tåles det?
– Millimeter er et grovt mål. En tiendedels millimeter kan også være et grovt mål. Her går det på hundredels millimeter, sier Kjell Ramsøskar.