Kresen dame søker fargerik partner for kortvarig forhold

Av Tone Kvenild
Foto: Rune Petter Ness

Flere ganger per dag skvetter den lille guppyen av et par store, lysebrune forskerøyne som nærgående myser inn gjennom glasset. Trine blir redd og svømmer mot bunnen for å gjøre seg usynlig, men det forhindrer ikke at hun jevnlig blir hentet opp med hov for å bli målt og veid.

Gunilla Rosenqvists forskning på guppy hjelper oss å forstå laksens atferdsproblemer når den settes ut i norske vassdrag.

– De store guppyhunnene dominerer de mindre hunnene,
og en stor hunn kan faktisk få en mindre til å slutte å produsere yngel, forteller Gunilla Rosenqvist. Hun er professor ved Zoologisk institutt ved NTNU og bruker guppyfisk som eksempel for å forstå hvordan dyrs atferd og genetikk endres under kontrollert avl. Resultatene av Rosenqvists forskning vil kunne fortelle oss mer om settefisk og utrydningstruede dyrs problemer med å tilpasse seg den naturen de blir satt ut i etter fangenskap.

Det er flere årsaker til at Rosenqvist ikke nøyde seg med stingsild eller andre lokale nordiske arter, men tok turen til Trinidad for å hente hjem sine eksotiske studieobjekt. Guppyfisk blir fort kjønnsmoden, går ikke lenge gravid, føder levende unger, og er et virveldyr. Dette har gjort guppyarten til yndede forsøksdyr verden over, og forskerne vet derfor mye om denne fiskens gener, DNA og atferd.

Oransje hanner mest populære
Rosenqvist konsentrerer mye av sin forskning omkring guppyenes partnervalg. Her er det hunnguppyen som velger, og hun er en meget kresen dame. Hannguppyen er derfor blitt en dyktig beiler og «danser» forførende rundt hunnen for å vise seg fram.

– Fargerike hanner er de mest attraktive blant hunnene, den aller «hotteste» fargen er oransje. Dette er en farge fisken får gjennom føden, og sterk oransje farge forteller hunnen at frieren skaffer seg rikelig med mat, forteller Rosenqvist.

Guppyfisk blir fort kjønnsmoden, går ikke lenge gravid, føder levende unger og er et virveldyr. Dette har gjort guppyarten til yndede forsøksdyr verden over. Fiskens gener, DNA og atferd er derfor godt kartlagt.

En bra pappafisk har altså mange farger. Fargene er tegn på
at hannen er frisk, har et godt immunforsvar og er fri for parasitter. Problemet er at fargene også gjør hannen godt synlig for fisk med guppy på menyen. I områder med mye rovfisk velger hunnen derfor ikke så mye ut fra farge. Hun er redd for at fargene skal tiltrekke seg rovfisk som
sluker henne i samme jafs, og er bedre tjent med en mer usynlig frier. Derfor passer hun også på
at hannen ikke kommer for nær når han flørter.

I områder uten så mye glupsk rovfisk får hannen imidlertid lov
til å komme tettere på. Uansett bør hannen være en smule forsiktig forklarer forskeren: – Hvis han ypper seg for mye, kan han få problemer. Den større hunnen er nemlig veldig aggressiv mot for nærgående beilere, og flere hunner kan gå sammen for å holde hanner på avstand. Også hunngyppyen må finne den riktige balansen for å overleve og formere seg. De største hunnene er mest populære hos hannfiskene fordi disse får flere barn. Problemet er at desto større hun blir, desto mer framstår hun som godbit for rovfiskene.

Individuelle fisk
– Ikke én guppy er den andre lik, sier forskeren og påpeker at hvert lille guppyindivid handler ut fra innlæring såvel som sine gener. De hannene Trine faller pladask for, er derfor ikke nødvendigvis de samme som får venninnen Guri til å bli skinnende i blikket: Hunnen ser for eksempel ut til å velge den hannen som best kompletterer hennes eget immunforsvar. Slik står guppyungene bedre rustet mot sykdom.

– Hver fisk reagerer på de omgivelsene den er født i, så det blir fort feil hvis man generaliserer. Du må ha et stort antall fisk for å kunne si noe generelt, forteller Rosenqvist.

Betydning for norsk lakseproduksjon
Forskningen kan få mye å si for en av Norges viktigste eksportvarer – laksen.
– Når man slipper settelaks ut i naturen, får fiskene ofte problemer med å tilpasse seg, forteller Rosenqvist. Laksen kan gå opp elva for tidlig eller for seint, legge eggene sine på ugunstige tidspunkt slik at de ikke modnes, eller blir modne før tida. Slik forrykkes atferden, og en hel fiskenasjon klør seg i hodet over uproduktive og forvirrede laks som slett ikke vet hvordan de skal oppføre seg i Guds frie natur.

For å sikre biologisk mangfold er mange arter i dag underlagt avlsprogrammer. Rosenqvist forteller at den kontrollerte paringen i programmene kun foretas ut fra dyrenes gener.

– Effekter av naturlige pardannelser og atferdsmønster blir dermed ikke tatt hensyn til. I tillegg endrer dyrene atferd under avl, de tilpasser seg forholdene de lever i under fangenskap. Dette er ofte avgjørende for om dyrene finner seg til rette i naturen eller ikke. I verste fall kan atferdsproblemene få alvorlige konsekvenser for et helt økosystem, forklarer Rosenqvist.

*Kontaktperson ved NTNU: Gunilla Rosenqvist
Tlf.: 73 59 62 96
E-post: Gunilla.Rosenqvist@chembio.ntnu.no