Deep Spill

Anne Lise Aakervik
Foto:

Som den første forskningsinstitusjonen i verden har SINTEF gjennomført simulerte utslipp av gass og olje på dypt vann. De foreløpige konklusjonene viser at gassen ikke kommer opp til overflata, og at oljen stiger sakte opp og danner flak som ved en vanlig utblåsning.

Søndag 26. juni stamper tre skip seg gjennom Norskehavet i nordavind. De er på vei til Helland Hansen-feltet, som ligger 165 nautiske mil fra Kristiansund. De nærmeste tre dagene skal et 42 manns stort team med forskere og representanter fra forskjellige oljeselskap, simulere en undervannsutblåsing av gass og olje. Forberedelsen har pågått i ett år. Spenningen er stor, for dette skal foregå på 844 meters dyp.Været ser bekymringsfullt ut, men heldigvis har meteorologene lovet bedring mandag.

Stadig dypere
Bakgrunnen for det noe spesielle forsøket er at vi stadig må gå dypere for å finne olje. I Mexico-gulfen driver amerikanske oljeselskaper aktivt leting etter nye oljeforekomster, og de er allerede nede på mer enn 1000 meters dyp. I dag foregår det meste av norsk oljeproduksjon på mindre enn 350 meter. Om noen år hentes det olje opp fra 1000 eller kanskje 2000 meters dyp.

De største utfordringene på slike dyp er temperaturen og trykket. Hva som skjer, og hvilke konsekvenser utblåsninger av olje og gass på slike dyp vil ha, finnes det liten eller ingen kunnskaper om. Derfor er de tre skipene på vei ut mot feltet Helland Hansen i Nordsjøen denne søndagen i juni.

Lastet til randen
Ombord har de spesiallaget utstyr verdt flere millioner kroner. Forsyningsbåten «Far Grip» er fullpakket på dekk. Det er olje, tilsvarende 750 tønner, flytende gass (LNG), rundt 18 kubikkmeter og nitrogen ombord. Det er herfra alle forsøkene skal utføres. Det må lages passasjer for at folk kan komme frem. Forskningsskipet «Håkon Mosby» har ekkolodd og en liten miniubåt ombord, i tillegg til utstyr som måler strømmen på havbunnen. Det siste fartøyet, «Johan Hjort», har lettbåter som skal ta oljeprøver. Dessuten utstyr som skal foreta foreløpige analyser.

På flyplassen i Kristiansund står sju overvåkningsfly fra blant annet Tyskland, Danmark og SFT i Norge. Dette er statlige fly som har stor interesse i å se hvordan utslippene kommer til å oppføre seg. Både Tyskland og Danmark ligger utsatt til i tilfelle store utslipp. Omfanget av forsøket er stort, og det er nøye planlagt. Hele 23 forskjellige betalende oljeselskaper er med i dette «joint industry project» med navnet «Deep Spill» hvor SINTEF er hovedkonsulent og prosjektleder.

Liten tue
Mandag løyer vinden, og den første risikofylte jobben utføres. Å få plattformen, som skulle pumpe ut olje og gass ned på bunnen 840 meter under båten. – Dette var tua som kunne velte hele lasset, sier Øistein Johansen, seniorforsker ved SINTEF Kjemi. Uten plattform på havbunnen ville de ikke hatt noen muligheter til å slippe ut olje eller gass. Men de klarer det.

– Det var et vakkert syn å se den runde plattformen på havets bunn, med to parallelle rør liggende rett ut etter seg, forteller Johansen. I disse føres det olje og gass ned til havbunnen. Forskerne skal teste hypotesene sine gjennom fire forsøk, som er godkjent av Statens Forurensningstilsyn (SFT). I det ene vil de slippe ut nitrogengass. Deretter marin diesel og naturgass sammen, det tredje er naturgass og nordsjøolje, mens det fjerde består av naturgass.

Mange spørsmål
Mest spenning knytter det seg rundt forsøkene med nordsjøolje og gass, samt forsøket med bare gass. Med dieselaggregat og pumpe føres olje og gass ned i rørene og forsvinner over 800 meter under vann. Den virkelige miljøtrusselen er oljesøl. Hvor stort og tynt blir et flak fra olje som er sluppet ut på 844 meters dyp? Hvordan oppfører den seg i vannet? Kommer den til overflata eller lagres den i vannmassene?

I en time slipper de ut olje og gass. På havbunnen står en miniubåt og filmer utslippet. Etter en time bryter de første dråpene havflata. Først de største, så de mindre dråpene. Øistein Johansen tenker at det tok kortere tid enn han hadde trodd. Et oljeflak brer seg på vannet. De har lettbåter ute som tar prøver av oljen og vannet under flaket. Etter åtte timer kommer det ikke opp noe mer, og over natta har oljeflaket forsvunnet. Det har blitt brutt ned av sjøvannet og løst seg opp.

Ingen hydrater
Så blir de liggende på været en dag. Det knytter seg store forventninger til det siste forsøket når naturgassen slippes ut. Det er ingen som betrakter gassutslipp i seg selv som en miljøtrussel. Ikke før det eventuelt kommer til overflata. Da får man en viss eksplosjonsfare. Forskerne ønsker å se hva som skjer med gassen på slike dyp, der temperaturen og trykket spiller en stor rolle. De aller fleste tror den vil danne hydrater, dvs. issørpe som blir til ved at gass reagerer med kaldt vann under høyt trykk. Da vil gassen ikke komme opp til overflata.

Miniubåten som skal filme og sende bilder direkte til skipet er klar. Det er med stor spenning de stikker hodene sammen over skjermen når gassen kommer ut av røret på 844 meters dyp. Trykket gjør at det går sakte. De ser klare bobler med ca. 10 mm omkrets. Men ingen hydrater.

– Det var et lite mysterium, sier Johansen. Selv hadde han vært sikker på at det ville dannes hydrater. Forsøket går lenge, og blir grundig observert. – Når vi ikke fikk hydrater, så skyldtes det muligens at forholdene ikke var riktige for at krystalliseringsprosessen skulle komme i gang. Det kom heller ikke gass opp til overflata. I mangel av hydratdannelse løste gassen seg opp i sjøvannet.

Fornøyd
Resultatene fra forsøket blir behandlet i løpet av høsten, og skal benyttes til å teste numeriske modeller for utslipp på dypt vann, som er under utvikling hos SINTEF, samt på Clarkson-universitetet i USA. Svarene vil kunne gi gode pekepinner på hvordan en ulykke vil fortone seg på dypt vann, og hvor man bør sette inn tiltakene. Oljeselskapet Chevron som var initiativtaker til forsøket, og hadde den administrative ledelsen av prosjektet, er også fornøyd og har fått det de forventet.

– All oljen som ble sluppet, forsvant naturlig, og selv om vi hadde renseutstyr og båter stående, bestemte SFT at det ikke var nødvendig, sier Cortis Cooper i Chevron. Budsjettet for hele prosjektet ligger på to millioner dollar. En sum som fordeles på de 23 deltagende oljeselskapene og Mineral Management Service (MMS).

*Kontakt i SINTEF: Øistein Johansen
Tlf.: 73 59 12 21
E-post: Oistein.Johansen@chem.sintef.no