Dammer dempet flommen
Av Svein Tønseth
Foto: Romerikets blad
11. juni 1995: Flomvannet i Øyeren har nådd sin topp, og Lillestrøm slipper fra storflommen med begrensede skader. Men uten kraftverksmagasinene i Glomma og Lågenvass-draget, ville vannet steget 1,9 meter til.
Det viser beregninger SINTEF Bygg og miljøteknikk og NTNUs Institutt for vassbygging har gjort. De viser også at sikringstiltak ved Øyeren hadde stor effekt. Etter flomskadene på Lillestrøm i 1967, ble elvegjelet i utløpet sprengt ut. En omløpstunnel ved kraftverket nedenfor, har økt tappekapasiteten ut av innsjøen ytterligere.
Disse inngrepene forhindret en vannstandsøkning i Øyeren på 2,2 meter ved 1995-flommen, ifølge SINTEF og NTNUs tall. Forskerne konkluderer med at reguleringer og flomtiltak samlet reduserte flomvannstanden i Øyeren med 4,5 meter. De siste 0,4 meterne tilskrives forhåndstappingen fra Øyeren og manøvreringen av Mjøsa under flommen. Flomdempingen hindret store skader i Lillestrøm, som ikke hadde dagens flomvoll.
– Hadde vannet eksempelvis steget en meter til, ville en god del av Lillestrøm blitt oversvømt. Hadde det steget to meter, ville vi nådd nivået fra 1967 med vann over stasjonsområdet og i Storgata, sier Skedsmos ordfører Andreas Hamnes.
Lillestrøm slapp med skrekken i –95-flommen. Vannkraftmagasin og flomdempende tiltak sparte området for svære ødeleggelser.
SINTEF og NTNU har i sine beregninger brukt dataverktøyet Hydramodellen, som SINTEF-forsker Knut Alfredsen utviklet i sitt doktorgradsarbeid – et studium der han hadde NTNU-professor Ånund Killingtveit som veileder. Modellen gjør det mulig å gjenskape et vassdrag matematisk – og se hva meneskers inngrep betyr for flomforhold.
Ofte hevdes det at flomverk i elver øker flommen lenger nede, og at urbanisering og skogsdrift øker avrenningen og dermed flomfaren. Med modellen har SINTEF og NTNU testet dette for Glomma/Lågens del – og funnet at slikt har minimal virkning for flomforhold i hovedvassdraget. Men de matematiske modellforsøkene viser at reguleringen av vassdraget har dempet flommer.
– Magasiner kan dempe flom gjennom forhåndstapping og ved at de lagrer vann. Modellen gjør oss i stand til å tallfeste denne effekten, sier Knut Alfredsen. SINTEF Bygg og miljøteknikk bruker nå datamodellen til å lage treningsverktøy for kraftbransjen – simuleringsredskap som gjør at kraftselskap kan trene på håndtering av ekstreme vannføringssituasjoner.