- Papiravisene vil bestå

Av Nina E. Tveter
Foto: Rune Petter Ness

Nettavisene vil ikke danke ut papirutgavene eller ødelegge skriftkulturen. Dette går fram av en studie gjort ved Senter for teknologi og samfunn ved NTNU.

Papiravisene vil bestå i minst 20 år til. Det konkluderer tekno-sosiolog Helene Engen med i sin hovedoppgave. Hun har intervjuet ledelsen eller sentrale aktører i seks nyhets- og informasjons-formidlere på nett; Dagbladet, Adresseavisen, NRK, P4, Nettavisen og digi.no. Målet var å finne ut hvorfor og hvordan nyhetsformidlerne satser på nettet samt å få et innblikk i den framtidige satsningen på papir- og nettnyheter.

Fem av seks mediegiganter i Norge tror at
papiravisene vil overleve.

Nettavisen tror på nett
Med unntak av Nettavisen er mediegigantene sikre på at papirutgaven vil holde stand i mange år til. Toppsjiktet i den rene nettavisen digi.no, understreker at papirutgavene dekker et annet behov enn nettavisene ved at de blant annet kan tas med på trikken eller fungere som en buffer når man trenger fred fra ungene. Det er dessuten en gammel vane å få avisen på trappen eller i postkassen. Avisen har sosiale funksjoner som er viktigere enn mange er klar over, forteller Engen.

I hennes materiale er det kun Nettavisens adm.dir. Knut Ivar Skeid som går motstrøms. Han er brennsikker på at papirutgaven er borte om 20 år. Allerede om seks-sju år vil det være tungt å være papiravis, mener han og begrunner det med at ungdom ikke er ivrige lesere av papirutgaver. Y-generasjonen (som er født etter MTV kom på lufta) forholder seg på en helt annen måte til elektroniske verktøy.

Engens sosiologiske analyser støtter opp under påstanden om at papirutgavene i mange år vil ha en sentral rolle i nyhetsbildet. Nettavisene har ennå ikke funnet sin posisjon/rolle som medium. De satser bredt innholdsmessig, og det er kun digi.no av hennes aktører som har turt å spesialisere seg.

Klikker på pupper
Da de seks nyhetsleverandørene startet opp på nett i 1994-95, hadde de ikke noen klar strategi med satsningen.
Mange satt med følelsen av at Internett ville bli noe stort, men ingen visste helt hva det ville bringe. Motivasjonen var ikke kun å tjene penger. Mange var idealister og entusiastiske overfor et nytt medium, forteller Engen. I dag står lønnsomhet svært sentralt. Med unntak av NRKs nyhetssider, finansieres alle av reklameinntekter og nett-events som auksjoner o.l. NRK vurderer å følge etter de andre.

Engen mener videre at flere aviser har blitt mer kommersielle og «tabloide» av å gå på nett. Hun viser til at Dagbladets nyhetsvignetter sendt ut på e-post, nesten daglig inneholder en sak om sex eller pupper.

Dreiningen forklares med at det er dette som selger, det er slike saker som får flest klikk. Nettavisen har lignende erfaringer. De sammenlignet en seriøs reportasjeserie om Vollebæk i Midt-Østen som det tok en journalist en uke å lage, med en kortsak om Robinson-Mettes pupper som det tok noen minutter å produsere. Vollebæk-stoffet fikk rundt 50 treff, puppesaken fikk enormt med treff. Det er klart vi må styre etter dette, forklarte Nettavisen til Engen. Jo flere klikk, jo mer får vi inn på annonsesalg.

Vil unngå «kannibalisme»
Da Internett ble allemannseie trodde man at det ville ha en demokratisk effekt på folk; at Internett og nettaviser ville bli en ordentlig kanal for debatt, slik papiraviser og TV er. Denne utviklingen har vi ikke sett noe særlig til, forklarer Engen. Hun knuser også myten om at Internett er en trussel mot skriftkulturen. De fleste nettaviser er fortsatt tekstorienterte, og sidene preges lite av multimedialitet. Nettavisene er trauste og jordnære i den forstand at de ikke har slått seg ordentlig løs.

Engen har videre sett på hvordan nyheter blir presentert i aviser som har både papir- og nettutgave.

Man skulle kanskje tro at avisene brukte nettutgavene til å være kjappest mulig ute med nyhetene. Slik er det ikke. Adresseavisen og Dagbladet sparer de eksklusive nyhetene til papirutgaven. Dette for å hindre «kannibalisme» at nettutgaven konkurrerer med sine egne nyhetskanaler. Det ville være å sage på grena de sitter på. Det er når det pågår saker i nyhetsbildet som mange medier følger med på, at man umiddelbart legger saker ut på nett. I nettutgavene presenteres stort sett kortversjoner av saker fra dagens papirutgave, men her kan man til gjengjeld lese bakgrunnsstoff og søke i arkiver.

Engens materiale tyder på at nettjournalistene har lavere status internt enn de som jobber i papirutgaven. De skriver sjeldnere egne saker, og har som oppgave å lage nettutgaver av «papirsakene». En leder jeg intervjuet karakteriserte dette slik: «Det er mer in å jobbe i den virkelige avisen enn i nettutgaven. I nettredaksjonen henger det liksom noen folk som er wannebe's og hang'around's som ønsker å komme inn i the real thing.»

* Kontakt ved NTNU: Helene Engen
Tlf.: 73 59 13 24
E-post: helenee@stud.ntnu.no