Vil skåne nyfødte for luftbobler

Svein Tønseth

Ifølge Brubakk skal det lite til før luft havner i blodet når vi får næring eller medisin intravenøst. Til nå har ikke boblene vært regnet som farlige hverken for store eller små. Dette fordi slangen med væske stikkes inn på venesida i blodomløpet. Venene fører blodet tilbake til hjertet etter at det har gitt oksygen fra seg ute i kroppen.

Skumle blir luftbobler først om de skulle komme over i arteriene, årene som går fra hjertet og ut til kroppens organer. Da kan boblene i verste fall sette seg fast i små årer ute i organene, som i hjernen, og blokkere blod- og oksygentilførselen. Før blodet havner i arteriene, går det til lungene, normalt et «filter» som fjerner bobler. Men dyreforsøk Brubakk har vært med på å gjøre, gir henne grunn til å tro at luftbobler lurer seg utenom dette filteret hos nyfødte barn.

Sammen med en gruppe kolleger er hun nå i ferd med å publisere resultatene av dyrestudien internasjonalt. På bakgrunn av studien mener Brubakk at sykepleierne bør være føre var og gjøre alt de kan for å hindre at luft kommer til når nyfødte tilføres næring eller medisiner intravenøst.

Nyfødte griser
Brubakk er førsteamanuensis ved Institutt for kvinne- og barnesykdommer ved NTNUs medisinske fakultet, og tidligere overlege ved kuvøse-enheten på RiT.

I dyrestudien undersøkte hun og forskerkolleger ved NTNU 12 bedøvde, nyfødte griser med ultralyd. Forskerne tilførte luft på venesida hos dyrene - og oppdaget at boblene tok en snarvei gjennom hjertet og forbi lungene hos 11 av grisungene.

Både hos menneske og gris går «returblodet» fra kroppens organer til hjertets høyre side. Derfra går blodet til lungene, før det går til hjertets venstre side og ut til organene igjen. Men hos 11 av de 12 grisungene gikk blod med luftbobler direkte fra den høyre til den venstre sida i hjertet. Dermed ble bobler fra venene overført til arteriene. Snarveien gikk via en klaff som står åpen når vi ligger i mors liv, men som skal lukke seg i det vi blir født. Deretter skal den normalt gro fast i lukket stilling.

- Grisens sirkulasjonssystem er svært likt menneskets. Når boblene tok denne snarveien hos nyfødte griser, tror vi det kan skje også hos nyfødte barn, sier Brubakk.

Bekymret for de minste
Grisene ble avlivet før det gikk an å se om de fikk hjerneskader. Brubakk finner likevel resultatene så alarmerende at hun mener nyfødte barn bør skånes for bobler.

Hun er spesielt bekymret for premature nyfødte - de som blir født alt for tidlig.
- Jo mindre pasienten er, jo mindre tverrsnitt har blodårene. Risikoen for at luftbobler skal sette seg fast i hjernen, er derfor trolig størst hos premature nyfødte, påpeker hun. Denne gruppen nyfødte blir ofte matet og medisinert intravenøst over lang tid.

- Mange av de premature som overlever har hjerneskader. Jeg tror tilførsel av luftbobler er en av mekanismene som bidrar til det, sier Brubakk. Hun påpeker at ultralydmålinger må til hos nyfødte barn som mates intravenøst før det kan bevises at eventuelle bobler tar samme vei hos nyfødte mennesker som hos nyfødte griser. Men hun understreker at det koster lite å være føre var.

I lys av dyrestudien mener hun også at premature nyfødte bør slippe å ligge med kateter (tynne rør) inne i venene så lenge av gangen som i dag - selv om alternativet innebærer at barna må stikkes oftere.

- Vi vet at levret blod samler seg på tuppen av kateteret etter en stund. Tar blodet snarveien gjennom hjertet, slik som hos grisene, kan levrede klumper komme over på arteriesida og dermed i verste fall sette seg fast i hjernen, de også, sier Brubakk.

Dyrestudien har hun gjennomført sammen med sin bror, professor Alf O. Brubakk ved NTNUs Institutt for fysiologi og biomedisinsk teknikk, cand.scient Ellen Børresen Juvik og lege Erik Solligaard.

* Kontakt ved NTNU: Ann Mari Brubakk
Tlf.: 73 86 72 73
E-post: Ann-Mari.Brubakk@medisin.ntnu.no