Notiser:

Glassfasade med solceller

Et demonstrasjonsanlegg for solenergi er i ferd med å ta form i Trondheim. På sørfasaden av Elektroblokk B ved NTNU monteres en ekstra fasade av glass og solceller utenpå den eksisterende. Det er BP Amoco Norge som har gitt forskningsmiljøer innen arkitekt og byggteknikk ved NTNU/SINTEF i oppdrag å utvikle et byggesystem for fasader basert på solceller fra BP Solarex.

Systemet innebærer en kombinasjon av dobbeltfasade og fasadebekledning med solcellepanel. En dobbeltfasade har en ytre «glasshud» med litt avstand utenfor selve hovedfasaden. I BP-konseptet legges det solceller inn i glasspanelet som monteres i den ytre "huden" der det ikke er vanlig glass. På samme tid kan man utnytte solvarmen som absorberes i hulrommet til å redusere oppvarmingsbehovet i bygningen bak.

I forstudier har man regnet ut at ved å styre utluftingen av hulrommet, eventuelt trekke ventilasjonsluft derfra, kan en redusere varmebehovet i bygningen bak med ca 10 - 15 prosent. Midtsommers dekker solcellene omtrent en tredjedel av bygningens el-behov til belysning og annet utstyr. Fasaden vil produsere 16 KWh strøm på det meste. Etter at måleprogrammet for prototypeanlegget er avsluttet kan anlegget brukes som et «øvingslaboratorium» i undervisningssammenheng.

Prosjektet er både et bygge- og forskningsprosjekt, og det første av sitt slag i Norge. Det finansieres i hovedsak av BP Amoco Norge, men både Norges Forskningsråd, Hydro Aluminium og Pilkington bidrar.

Samarbeid om masterprogram

Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU og Norges Handelshøyskole har sammen utviklet MTM - et videreutdanningsprogram som gir graden Master of Technology Management. MTM er myntet på sivilingeniører, siviløkonomer og personer med relevant utdanning på hovedfagsnivå. Videreutdanningen strekker seg over fire semestre og innebærer et semesters opphold ved MIT Sloan School of Management i Boston, USA.

MTM er tilrettelagt for personer som befinner seg i en arbeidssituasjon, og det anbefales at man har minimum fem års arbeidserfaring. Fullføring av hele programmet utgjør 30 vekttall.

NTNU har det administrative ansvaret for gjennomføringen av MTM.
Les mer om programmet på nettsiden www.mtm.ntnu.no

Snøvekt på tak

Ulykker med tak som har rast sammen, har rammet Norge i det siste. En rekke forskningssentra og universiteter i Europa har nå gått sammen om å lage kart over snøvekter man kan forvente i løpet av en 50-årsperiode i de ulike land. Snødata er samlet inn for hele Europa fra meteorologiske stasjoner. Andre aktiviteter har vært å måle snøvekter på tak av ulik form og utvikle prosedyrer for hvordan man skal dimensjonere bygninger mot stor snøvekt kombinert med sterk vind. Gjennom EU-tilpasningen av forskriftene er kravet at tak skal tåle en ytre påvirkning som statistisk sett bare opptrer hvert 50. år. Dette kravet vil for Norge typisk tilsvare fra 150 kilo per kvm i strøk med lite snø - til 550 kilo snølast i spesielt snørike områder. I følge forskerne vil snø som bygger seg opp gjennom vinteren veie 300-400 kilo per kubikkmeter. Ivar Holand ved SINTEF Bygg og miljøteknikk, har vært prosjektleder for det norske arbeidet.

Storsatsing på aluminium

NTNU og SINTEF blir sentrale deltagere i et stort europeisk forskningsprogram som satser på økt bruk av aluminium i europeisk bilproduksjon. Programmet har 150 millioner kroner til disposisjon.

Aluminium-miljøet ved NTNU og SINTEF har, sammen med Hydro Aluminium og Elkem Aluminium vært pådrivere i å få etablert dette forskningssamarbeidet. Prosjektet er et av de største innen EUs 5. rammeprogram, og innbefatter i alt 23 partnere fra åtte land.

Programmet dekker hele prosesskjeden - fra utstøping av primær- og resirkulert metall, via valsing av plater til forming av ferdige komponenter til for eksempel bilindustrien.

Aluminiumsindustrien skyter inn 90 millioner kroner i prosjektet, mens 60 millioner kommer fra EUs 5. rammeprogram. Midlene vil blant annet gå til å dekke fire forskere i fire år ved SINTEF og IFE (Institutt for energiteknikk), og seks forskere ved NTNU i tre år. Prosjektet starter 1. april.

Strålende redning av millionfiolin

Arve Tellefsen oppdaget nylig noen muldvarpaktige spor på halsen til sin kjære Guarnerius. Småkryp hadde angrepet million-fiolinen hans. Han kontaktet Olbjørn Klepp som er overlege ved Kreftavdelingen på RiT og professor ved Miljømedisinske fag ved NTNU. Fiolinen fikk en strålingsdose på 50 Gy, ti ganger det som er dødelig for mennesker. Dette fordi insekter og småkryp er langt mer robuste enn mennesker overfor slik behandling.

Klepp bruker nå behandlingen av Tellefsens dyrebare fiolin som et eksempel i undervisning av medisinstudenter ved NTNU: I likhet med instrumentet tåler mennesker røff behandling uten å bli skadet. Stråling kan drepe kreftceller uten å gjøre særlig skade på resten av kroppen. Grunnen til dette er at kreftceller tåler stråling dåligere enn normale celler.

Hjelp til å skape god butikk

Har du en god forretningsidé? Da kan du få gratis hjelp til å utvikle en forretningsplan gjennom Venture Cup 2000. Med forretningsplanen deltar du i en konkurranse om beste plan.

Konkurransen er delt i tre faser. Etter hver fase bedømmes bidragene av enjury som består av profesjonelle investorer og erfarne entreprenører.

Førstepremien er på 200 000 kroner. Konkurransen er hovedsakelig beregnet på studenter og forskere, men også privatpersoner kan delta. Konkurranseelementet i Venture Cup er hovedsakelig for å sikre fremdrift i prosessen. Målet er å styrke nyskapingen i Norge.

Venture Cup er et samarbeid mellom universitetene i Trondheim, Bergen og Oslo, Handelshøgskolen BI, Forskningsparken, ForInnova, Leiv Eriksson Nyfotek og McKinsey&Company.

Les mer på www.norge.venturecup.org

Venner bedre enn barn i alderdommen

Foto: Ragnar Ness

Å sette mange barn til verden sikrer ikke en lykkeligere alderdom. Dette viser en fersk undersøkelse ved Det medisinske fakultet ved NTNU.

Medisinerstudentene Sigmund Bjørhovde og Askill Sandvik har nylig undersøkt sammenhengen mellom de eldres psykiske helse og deres sosiale nettverk. Hovedfunnet i undersøkelsen er at eldre som har gode venner i samme fase i livet, har det best. Den viser også at eldre med barn ikke er bedre beskyttet mot psykiske lidelser, enn barnløse. Ei heller eldre som lever i ekteskap kontra enslige. Størrelsen på nettverket eldre har rundt seg har heller ikke betydning.

Den undersøkte gruppen er 142 eldre som var henvist til Psykiatrisk avdeling ved RiT fra andre poster ved sykehuset. Studentene tror at resultatet vil være gyldig også for andre grupper eldre.

«Gullkuler» limer koblingene

Med Uglestadkuler som er like store og samtidig spenstige, blir det god og varig kontakt (til venstre). Dersom kulene er av forskjellig størrelse som på den høyre delen av figuren, vil den elektriske motstanden i koblingspunktet bli vesentlig høyere.

Med gullovertrukne Dynokuler («Ugelstadkuler») kan limte elektroniske koblinger gjøres bedre og rimeligere. Helge Kristiansen ved SINTEF Elektronikk og kybernetikk har på oppdrag fra Dyno Speciality Polymers AS, karakterisert kulene med hensyn til ledningsevne og kompressibilitet. I en årrekke har man brukt lim i steder for lodding i sammenkoblinger med små tilkoblingspunkter og små strømstyrker, som f.eks i LCD-skjermer der nærmere 6000 ledninger skal kobles til langs to av sidekantene. Når tilkoblingspunktene blir ned til noen hundredels millimeters bredde, er ikke lodding praktisk gjennomførbart, og produsentene bruker derfor et lim som er iblandet ledende partikler. Når limet presses mellom to flater, blir det en ledende forbindelse. Partiklenes størrelse og elastisitet har vært et problem. For å få god kontakt og jevn strømfordeling bør kulene være like store. Hittil har partiklene blitt siktet møysommelig før de har blitt blandet inn i limet, og mange har hatt problemer med å finne den rette elastisiteten. Ugelstadkulene belagt med gull har løst problemet idet de er presis like store samtidig som elastisiteten kan reguleres.