Tema: Matematikk

Matte-misjonæren

Hennes kjærlighet til matematikken skal smitte som pesten, drømmen er å omvende barn til tallmagikere.

NTNU-matematikeren Ingvill M. Holden forsker i klasserommet til 4B ved Eberg skole i Trondheim. Her lærer elevene geometri gjennom egne metoder og ideer.

Bak en slitt dør med barnetegninger klistret opp med tape sitter
Ingvill M. Holden, førsteamanuensis i matematikk ved NTNU. Hun snakker i telefonen; entusiastisk, høyt, fort og fabulerende, og planlegger et par dager fram i tid. Da skal hun låne en fjerdeklasse på Eberg i Trondheim og undervise i matematikk. Det er noe av det morsomste hun vet i sin hverdag som forsker i fagdidaktikk (undervisningslære). Gjennom studier av skoleklasser søker hun å kartlegge elevers forståelse av abstrakte begreper i matematikken. Hun arbeider gjerne med en klasse og deres lærer og prøver å forstå hva som gjør at barn får lyst til å lære matematikk. En av målsettingene er å finne svar på hvordan barn kan oppnå en dypere forståelse for faget ved at de får anledning til å utvikle sine egne metoder og ideer. Utfordringen deretter er å finne ut hvordan de kan lære å uttrykke sine matematiske tanker skriftlig og muntlig.

- Jeg er privilegert som får lov til å forske i klasserommet, med levende unger, ungdom og lærere. Det er en nær sammenheng mellom mitt ønske om å spre entusiasme og glede over den fantastiske matematikken, og den forskningen jeg gjør. Matematikk er viktig, vakkert og vanskelig, men når barn tidlig opplever gyldne øyeblikk i matematikk blir de glade i faget, sier matematikeren. Store øredobber dingler i øreflippene til den 42 år gamle firebarns moren. Smilet er åpent, vennlig og imøtekommende, øynene mykt sminket og fingrene omkranset av ringer.

Forskningen hennes har resultert i lærebøkene «Felix Fabula» for barneskolen og «Tallenes tale» for videregående skole. Sistnevnte ble tildelt Brageprisen i 1994. Hun satt også nylig i redaksjonskomiteen for storsatsningen «Teller matte?», en bok myntet på førsteklassingene i landets videregående skoler. Her forteller kjente og mindre kjente nordmenn om hva matematikk betyr for dem. Innimellom forskning og bokarbeid holder Holden seminarer og kurs for lærere og lærerskolestudenter landet over.

- Jeg er opptatt av at mine funn og forskningsresultater skal kunne endre praksis i skoleverket, slik at elever får en mest mulig meningsfylt undervisning, sier Holden. År 2000 er verdens matematikkår. Holden håper at denne markeringen vil synliggjøre og bedre fagets kår i det norske samfunnet. Tallene har til alle tider trollbundet menneskene. Alt i to-tre års alderen begynner vi å systematisere virkeligheten rundt oss med å telle. Siden mister vi lysten på tall, og interessen for faget er som unnarennet i Holmenkollen. Strykprosenten ved universitetet er høy, stadig færre blir lektorer i skolen, få søker seg til studiet og ingen skjønner egentlig hvorfor vi trenger brøk, algebra og tallteori.

Ingvill M. Holden mistet aldri interessen for tall. Med en flink lærer på barneskolen opplevde hun tidlig et magisk matematisk øyeblikk. I dag sitter hun med doktorgrad i algebra - et ensomt stykke arbeid det tok henne lang tid å gjennomføre. Mange lurer på om det er nødvendig med en slik doktorgrad for å drive fagdidaktisk forskning. Til det sier Holden:

- Det er viktig av flere grunner. Det ene er at jeg har en dyp og inderlig kjærlighet for faget, noe som er vesentlig for å kunne inspirere andre. Det andre er at jeg vet hvor elevene skal faglig. Jeg ser hvor viktig det er med grunnleggende innarbeiding av tallforståelse - og hvilke sammenhenger som fins mellom abstrakt matematikk og leting etter sammenhenger, mønster og system i konkrete eksempler. Dessuten har jeg troverdighet og respekt både i fagmiljøene og de pedagogiske miljøene, noe som er viktig for å få gjennomslag for nytenking i klasserommene.

Hun har planer om å revolusjonere undervisningen på universitetet også, men der er det fortsatt ingen reform 94 eller 97 som styrer mulighetene for endring. Det burde være rom for det, og Holden er nokså sikker på at studentene vil bli lengre ved instituttet om de fikk muligheten til å leke seg mer.

Hun snakker varmt og lenge om tallmagi, tegner og forklarer via papiret. Kollegaer beskriver henne som et fyrverkeri, alltid på plussiden.

- Jeg er ingen fagidiot. Når klokka er fire om ettermiddagen avbryter jeg arbeidet og samler meg om familien. Da kobler jeg jobben helt ut, men med fire sønner og en mann som er matematiker blir det mye matte også hjemme.

Gjennom lek og spill er det mulig å forstå hvordan ting henger sammen, forklarer Holden.

Hun har sine stunder for seg selv mellom fem og sju om morgenen. Da trener matematikeren til maraton, birkebeinerrenn og sykkelrittet Trondheim-Oslo. Hun en modig dame. Ingen stusser lenger over kvinnelige matematikere, men mangelen på rollemodeller er stor. I matematikkens historie er det få kvinner, og fortsatt er det jentene som først faller fra faget. Dermed er det også vanskelig å få kvinnelige lærere til skolen - og få å se opp til for elevene. Dessuten er det få mannlige og kvinnelige lærere som er virkelig glade i matematikk.

- Norske lærere har vokst opp med matte som et traurig og reproduserende fag med to streker under svaret. De har vanskeligheter med å undervise sjøl. Det er lettere å gi oppgaver og rette med rød penn, enn å finne på alternative undervisningsmetoder. Ta elevene ved Eberg skole, som har løst det klassiske problemet «Hanois tårn» på sin måte gjennom å flytte treklosser, telle og se mønster. Gjennom lek og spill er det mulig å forstå hvordan ting henger sammen. Når de er modne for det, skal barn se hvordan brøken egentlig ser ut, men så lenge de selv vet hvordan de fant svaret, er det også enklere å løse andre oppgaver. Det handler om kreativitet - og jeg tror slik oppgaveløsning er overførbar til andre fag.

Ingvill Holden forklarer at foreldre og godt voksne lærere har vanskeligheter med å akseptere at barn lærer via sine egne modeller. Som kunnskapsbærere har voksne ofte lett for å overføre sine metoder til barna, for eksempel multiplikasjonstabellen, lenge før ungene skjønner at tre pluss tre pluss tre er det samme som tre ganger tre.

- Jeg hadde mitt magiske matematiske øyeblikk da jeg gikk i fjerde klasse. En mattelærer gav klassen en lang brøk med massevis av tall og jeg var den første som fant at svaret en tredjedel. Kanskje høres det søkt ut, men med bakgrunn i alt dette ønsker jeg å være en misjonær, en emissær på vegne av matematikken. For den er vidunderlig og morsom i kraft av å være i alt vi omgir oss med.