KOMMUNIKASJON:
På nett med alt og alle

Av ANNE-LISE AAKERVIK

Hjemme sier kjøleskapet mitt ifra at eggene som ligger på tredje hylle, holder på å gå ut på dato. Varmeovnene mine vil ikke slå seg på automatisk kl.07 om morgenen, selv om jeg har bedt om det. De vil ta hensyn til at Energiselskapet har bestemt at husene der jeg bor, skal slå på varmen kl. 06.30, og være avslått i 15 minutter rundt kl. 07 for å unngå kostnadskrevende strømtopper. Til gjengjeld får jeg selvfølgelig billigere strøm! Mobilitet er stikkordet. Jeg er på "nett" med alle, knyttet opp mot hvilken som helst maskin, som bilen, TV'n, telefonen, kjøleskapet og varmeovnene. Uansett hvor jeg er, hvordan jeg beveger meg og hvilken informasjon jeg søker, så har jeg tilgang til den. Jeg kan kontakte hvem jeg vil, når og hvor som helst - såfremt han eller hun tillater det.

Støtte hukommelsen
- Vi ser at utviklingen går mot mobilitet. Det gjelder ikke bare mobiltelefoner, men også informasjon og tjenester. Tilgjengeligheten vil være den samme enten du bruker mobiltelefon, TV, eller PC i bærbar, stasjonær eller håndholdt form, sier Christen Krogh, forskningssjef ved SINTEF Tele og data, Avdeling for Distribuerte informasjonssystemer (bildet over).
Den største forandringen er at du slipper å bevege deg mellom forskjellige rom, som et fysisk rom (kontoret), og et informasjonsrom (f.eks. web'en) for å få det du vil ha av informasjon. Du er alltid nettkoplet. Og utstyret vil støtte deg mens du holder på med andre ting. Uten å forstyrre andre eller deg selv. Det gir deg innkomne meldinger, tar i mot telefoner og oppdaterer deg på ting som du har programmert det til å lete etter.

- Vi vil bruke mulighetene som ligger i systemene på en annen måte enn tidligere, og vi vil forholde oss til hukommelse på en helt ny måte, sier Krogh.
Vi får stadig flere muligheter til å dokumentere alt vi gjør. Den som vil, kan dokumentere med bilder, lyd, video og post, og bruke det igjen når de ønsker det. Presten sier ikke lenger "på veien til kirken i dag møtte jeg en liten gutt". Hun viser det i høyoppløselig video redigert med henblikk på søndagens gudstjeneste. Sporene vi tar med oss, er et supplement til vår egen hukommelse. Et bærbart utstyr gir oss tilgang på all mulig informasjon, ikke bare fra web, men også fra arkiver, aviser og historiske baser. Vi kan blande historier og nåtid sammen med tilgjengelighet. Vi har verktøy som gir oss informasjon hurtig og som er ekstremt nøyaktig i forhold til posisjonering.
- Vår egen informasjon blir som en slags biografi som vi "skriver" mens vi lever. Biografien blir våre fotspor i en digital verden. Hvis vi vil, kan vi dele dette med andre. Men bare hvis vi vil, sier Krogh.

Jobb eller fritid? Ja takk,begge deler!
I 2030 har vi gått gjennom flere stadier innen teknologien. Vi har fått et overskudd av kommunikasjons og samarbeidsteknologi. "Alle" er på nett og samarbeider gjennom det. Dette fører til andre typer arbeidsformer og arbeidsoppgaver for den enkelte.

Porteføljearbeidstakeren er en avansert utgave av den nomadiske arbeideren, som ved hjelp av teknologien beveger seg fra prosjekt til prosjekt uten fast arbeidsplass eller arbeidsgiver. Dette påvirker også hverdagen vår, både familie, fritid og jobb. Det er ikke så farlig om barnehagen stenger kl 12.00 en dag. Jobben kan gjøres på et annet tidspunkt. Hvor den gjøres, betyr heller ikke så mye. Man er ikke bundet opp i fast arbeidstid og i stedfaste forhold til kolleger og arbeidsgiver. Men et slikt liv krever mye, ikke bare av teknologien. Det trengs mye egendisiplin.
- Det er selvfølgelig også en fare for at vi får et klarere 2/3 samfunn. Der hoveddelen av befolkningen bokstavelig talt surfer på bølgen, mens de andre "synker", sier Krogh.

Tap av privatlivet?
Tidligere var mange redde for at informasjonsteknologien skulle spise opp tida og invadere privatlivet. Slik at vi etterhvert leste hverandre som åpne filer og ikke kunne holde noen ting for oss selv på grunn av muligheten i teknologien.
- Dette er en barnesykdom rundt år 2000. Det kommer av at vi ikke har lært oss å bruke alt det nye til vår egen fordel. Det at vi ikke slår av mobiltelefonen eller at vi sjekker eposten midt i et møte, henger sammen med at teknologien er såpass ny. Dette vil vi kontrollere bra etterhvert, sier Christen Krogh.
Faren kommer i det øyeblikket vi presses av andre som ikke har lært seg å bruke det nye hensiktsmessig. Filtreringsmekanismer vil gjøre frykten for slike "invasjoner" ubegrunnet. I 2030 er en personlig agent, som logger og registrerer informasjonen som kommer inn til deg, en selvfølge. Agenten er en personlig elektronisk hjelper, som logger post, forespørsler, telesamtaler, registrerer steder vi besøker og liknende. Den kan filme omgivelsene du befinner deg i, ta opp telesamtaler du har med andre, og møter du er med på. Etterpå vil systemet hjelpe deg med å gå gjennom materialet. På denne måten er opplysningene du har bruk for senere, tilgjengelig når som helst. Mange av henvendelsene vi får, besvarer vi rett og slett ikke, eller vi vet ikke at vi har fått dem, fordi agenten har håndtert de for oss. Slik gjør vi oss mer eller mindre tilgjengelige. En konsekvens av dette er at vi bruker mindre tid på å huske detaljer. Vi vet at vi kan hente dem fram når vi trenger det.

Drømmesamfunnet
Det vil fremdeles være familie, barn, jobb og venner som betyr noe i livene våre. I 2030 omgir vi oss med et nettverk vi føler vi kan stole på. Men, kanskje mer enn tidligere, er vi opptatt av å finne en felles historie, en fortid og framtid som vi kan dele med noen.
- Det vi ser nå, er konturene av et nytt samfunn, virkeliggjort av informasjonsog kommunikasjonssamfunnet. Vi aner et samfunn der hovedproduktene som konsumeres er historier (drømmer) som griper inn i de verdiene vi er opptatt av, sier Christen Krogh, og viser til forskning gjort ved Institutt for Fremtidsforskning i København.
I Danmark har eggsalget fra frittgående høns gått rett til værs. Det folk kjøper er like mye historien bak eggene som selve eggene. Nemlig historien om at høna har det bra. Slike historier blir viktigere og vil gjelde for nesten alle produkter og tjenester. Og så lenge historiene er gode nok, kjøper vi dem. Teknologien lar oss lage og formidle våre egne og felles historier, og den lar oss leve i de historiene vi skriver sammen med de menneskene vi vil.

Rørleggere

Web'en har blitt sammenlignet med en motorvei der informasjon flyter i flere filer og nivå.
- Web'en er mer som et vann og kloakksystem sier Krogh.
- Dette systemet lar informasjonen strømme ut og inn av et utall informasjonssystemer som vi kan sammenligne med hus. ITfolkene vil fungere som rørleggere. I stedet for å lage egne løsninger og støpe rør med forskjellige dimensjoner til lignende bad i to forskjellige hus, vil de benytte standard komponenter for å behandle og få informasjon til flyte dit den skal. - De må kunne garantere, i henhold til "våtromsnormen", at så og så mye "vann" kommer gjennom rørene til enhver tid. Hovedutfordringen er mer konfigurasjon og integrasjon enn konstruksjon, forklarer Krogh.

Med data på kroppen

I 2030 er klær og briller medium for formidling av digital informasjon. Informasjons og kommunikasjonsteknologien blir hele tida stadig raskere, lettere og billigere, samtidig som det får større kapasitet. Lurer du på hva børskursen for Nycomed er akkurat nå? Ikke noe problem, for naboen har de hele tida oppslått på skjortebrystet sitt. Og så er det han som filmer hunden sin mens han er på jobb og viser den på en liten skjerm på kontorpulten sin. Et par linser viser deg epost og annen informasjon du måtte spørre om. Et lite kamera som du fester på jakkeslaget og en bærbar PC i lomma, er en del av påkledningen din, ellers får du ikke gjort jobben din.
- Datamaskiner og kommunikasjonsteknologi vil være overalt - hvis du vil. Om ikke alle går rundt og viser børskursene på skjortebrystene sine, så kanskje et dynamisk design eller et sanntids videobilde av soloppgangen på Sydpolen, sier Christen Krogh.

Den digitale dessertgenerasjonen
De største brukerne av informasjonsteknologien i 2010-2030 er de som var 15 åringer i 2000. De fikk hele den globale, digitale revolusjonen rett i fanget, og benyttet seg av den. Deres lek med mobiltelefonen, Internett og PCspill endret forholdet deres til teknologien, og dermed teknologien selv. Det er disse som styrer utviklingen i det 21. århundre.
- Og tanken på hva de gjør med tilnærmet ubegrenset båndbredde og et uant overskudd av lagrings og prosessorkapasitet, er både forlokkende og skremmende, avslutter Christen Krogh.

Kontakt ved SINTEF:
Christen Krogh
Tlf.: 22 06 75 12
E-post: Christen.Krogh@informatics.sintef.no

Andre kilder:

• Odd-Wiking Rahlff, SINTEF Tele og data
• TIME Magazine oct.'99