HELSE:
Bare etikken setter grenser

Av CHRISTINA B. CLAUSSEN

Året er 2030. Vi transplanterer organer fra dyr til mennesker og lar mikroroboter operere oss mens vi er på jobb. Samtidig står etiske dilemma i kø, de fleste knyttet til genteknologiens enorme muligheter. Tusen år gamle tradisjoner som akupunktur og homøopati er blitt et supplement til skolemedisin, og det moderne mennesket søker emosjonell og åndelig balanse: For stadig flere er meditasjon like viktig som fysisk trening.

Dette er ikke science fiction, men deler av et realistisk framtidsscenario, sier forskningsdirektør ved SINTEF Unimed, Paul Hellandsvik (bildet).

Vi forflytter oss tre tiår fram i tid, og gløtter inn i framtidas helseNorge: Nå finnes det omtrent ingen grenser for hva som er teknologisk gjennomførbart innen medisin. Samtidig vokser de etiske utfordringene. Når så mye blir teknologisk mulig, settes det store krav til de menneskelige vurderingene av behandlingstilbudet. Det er nå mulig å transplantere organer fra dyr til mennesker. Men hvordan vil hverdagen arte seg for et barn som lever med et grisehjerte?

- Det vil sannsynligvis bli plass for flere filosofer innen medisinsk etikk i framtida, samtidig vil en del vurderinger kreve sterkere samfunnsengasjement, sier Hellandsvik. - Ikke minst gjelder dette holdningene til genterapi og genetisk diagnostikk.

Nå er nemlig kartleggingen av våre 80 000 gener fullført og gensekvensene analysert. Vi besitter kunnskap om helsa vår som kanskje ikke nødvendigvis er behagelig å leve med. Presset fra potensielle arbeidsgivere og forsikringsselskap er betydelig. De ønsker dokumentasjon på at du ikke bærer sykdomsbærende gener, og saken er et hett politisk stridstema. En rask blodprøve og en DNAbrikke som sjekker arvestoffet ditt er nemlig alt som skal til. Selv må du ta stilling til om du ønsker å vite for å kunne forebygge etter beste evne, eller leve i uvisshet.

Men rekombinant DNA-teknologi har sine klare fordeler. Teknologien gjør reparasjoner av vårt genetiske materiale mulig og enkelte typer arvelig kreft, blødersykdom og cystisk fibrose kan behandles med genterapi allerede på fosterstadiet. Den samme teknologien har også gjort organdyrking mulig. Etter en lang etisk debatt, er det nylig gitt tillatelse til å dyrke hjerter, lunger og nyrer kunstig på glass. En befruktet eggcelle er utgangspunktet for organdyrkingen. Ved å fjerne proteiner som gjør at kroppen frastøter organer utenfra, har forskerne klart å skape universalorganer som passer alle. I tillegg kan vi dyrke fram transplatorganer fra humaniserte dyreorganer, en metode som er billigere, men som mange stiller seg skeptisk til.

Mikroorganismenes tilbakeslag
- Nye sykdommer og nye epidemier vil dukke opp, også i vår del av verden, men vi vet ikke når det vil skje, og hvordan de vil arte seg, sier Hellandsvik.

Om tretti år har økt reisevirksomhet vært med på å spre bakterier og virus mellom kontinentene. Samtidig er "gamle" sykdommer som f. eks. tuberkulose, blitt problematiske å håndtere. Etter flere år med kontroll over infeksjonssykdommer, er situasjonen drama tisk forandret: Effekten av antibiotika er sterkt redusert. På enkelte bakteriestammer er den totalt uvirksom. Det er fordi bakterier og virus har stor evne til å forandre seg og bli resistente. Både feilmedisinering og overdreven bruk av slike preparater i det forrige århundret, er viktige årsaker til dette.

FOTO: CATHRINE DILLNER HAGEN

Det utvikles fremdeles nye typer antibiotika, men kilden tømmes. Om kort tid står vi uten utviklingsmuligheter, og den gamle skole med god håndhygiene og bruk av isolat er igjen vårt viktigste hjelpemiddel for å hindre spredning av visse infeksjoner.Malaria har på nytt også dukket opp i vår del av verden, etter å ha ligget i dvale siden attenhundretallet, da sykdommen faktisk fantes i det sørlige Skandinavia. Et stort problem er at mange typer malaria også er blitt resistente.

At sykdommer hopper fra dyr over på mennesker (zoonoser) er vanligere enn før. Sjansene for at dette skjer, øker i takt med befolkningstettheten, særlig der dyr og mennesker lever tett sammen. Både HIV og Ebolaviruset er eksempler på slike virus. Nå har andre dukket opp.Forskerne tror allikevel ikke at Europa vil invaderes av tropesykdommer som Ebola i framtida. Årsaken ligger i virusenes natur: De er smittsomme i svært kort tid, og da er sjansene for en epidemispredning minimale.

Telemedisin og nye mikrokirurgiske verktøy
Allerede i år 1999 opererte kirurger ved hjelp av 3Dbriller, og avanserte navigasjonsverktøy hjalp dem til å se inn i kroppen. Disse teknikkene er nå forbedret kraftig, og nye beslektede behandlingsmetoder er tilgjengelige. Kirurgene kan ved hjelp av raske computere motta billedinformasjon som gjør det mulig å virtuelt sett være inne i pasienten, samtidig som operasjonen utføres. Utviklingen innen fiberoptikk og mikrokirurgi har gjort at kikkhullskirurgi er tilgjengelig for flere pasientgrupper nå. Utstrakt bruk av telemedisin har visket ut landegrensene for behandling. Man sparer tid og deler kompetanse. Eksperter i Trondheim kan operere en pasient som ligger i Sydney, forutsatt at det nødvendige utstyret er på plass begge steder.

Nå gjør nanoteknologi det umulige mulig: Små roboter kan programmeres til å utføre enkle inngrep og regulere medisinering ved hjelp av individuelt tilpassede implantater. Enkelte pasienter kan i dag få medisinsk behandling samtidig som han eller hun er i full jobb.

All den avanserte medisinske teknologien gjør at samarbeidet mellom ingeniører og leger er tett. Legene utsettes for tøffe krav til etterutdanning. Teknologi og medisin er to fag som i stor grad har blitt til ett. Men Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder kunnskap; derfor har vi utviklet en betydelig industri knyttet til billedstyrt minimal invasiv kirurgi (kikkhullskirurgi). Teknologien både utvikles og masseproduseres her, og eksporteres til relativt lave priser.

Vaksiner mot HIV og kreft
Det finnes nå en vaksine som delvis beskytter mot HIV, men ikke mot alle formene. Nye preparater som forlenger livet til denne pasientgruppen, er tilgjengelige for langt flere enn før. Men behandlingen er kostbar og ikke et tilbud til pasienter i den tredje verden. Fremdeles er det her aidsepidemien herjer som verst.

Terapeutiske vaksiner mot flere former kreft er på markedet. Den første kom på markedet allerede i 2005 og var en vaksine mot et virus som gir livmorhalskreft. Takket være denne er sykdomstilfellene nå halvert i alle verdensdeler. Samtidig er både strålemetoder og annen medisinering mot den fryktede sykdommen kommet svært langt.

Fostermedisin
De fostermedisinske framskrittene har åpnet muligheten for å gi mennesker med alvorlige genetiske defekter, egne barn, og mange små har fått et nytt og bedre liv som helt friske individer. Nå har vi kunnskap om både behandling og forebygging av en rekke sykdommer allerede på fosterstadiet. Årelange studier har påvist sammenhengen mellom kjemiske stoffer i kroppen og utviklingen av en rekke alvorlige misdannelser som for eksempel ryggmargsbrokk og andre overflatedefekter av fosteret.

Stoffskiftesykdommer og andre sykdommer knyttet til gen og enzymdefekter, lar seg også behandle på fosterstadiet. Dette gjøres ved hjelp av stamcelle og gentransplantasjoner som utføres svært tidlig i svangerskapet. Tredimensjonal ultralyd har hatt en rivende utvikling og er fremdeles et av de viktigste hjelpemidlene for denne typen inngrep. Det er også ultralydteknologien som har gitt oss innsyn i og detaljert viten om de kompliserte prosessene som styrer fosterutvikling og fødsel på godt og vondt. De fleste fostersykdommer diagnostiseres før fødsel og de gravide forløses derfor på spesialsykehus som kan ta seg av de syke barna med en gang.

Helhetlig tankegang
Alternativ medisin er nå blitt stuerent og er ikke lenger et alternativ, men et supplement til den tradisjonelle skolemedisinen. Effekten av flere homøopatiske preparater er dokumentert. Det samme gjelder virkningsmekanismer for akupunktur. Det har vært en klar utvikling mot å betrakte mennesket som en helhet bestående av både psykologiske og somatiske faktorer. Menneskene søker emosjonell balanse i større grad enn før, for svært mange er dette like viktig som fysisk trening.

Omstrukturering
Helsevesenet er omorganisert. I år 2030 er det statlig drevet, men etter markedsrettede driftsmodeller. Vi har fått flere små og mellomstore primærhelsestasjoner som krever en stor grad av samhandling mellom aktørene. Det offentlige har forsøkt å ivareta fellesskaps prinsippet og drive slik at flest mulig får god og lik behandling. Likevel er det er en realitet at syke mennesker er egoistiske mennesker: De rike kjøper seg behandling og de beste behandlingstilbudene. Å bevare likhetsprinsippet i et stadig mer privatisert helsevesen, er derfor den største utfordringen politikere og helsevesen står overfor på området.

Kontakt ved SINTEF:
Paul Hellandsvik
Tlf : 73 59 69 30
Epost: Paul.Hellandsvik@unimed.sintef.no

Andre kilder:

• Professor Are Dalen, Unigen ved NTNU
• Forskningskjef Toril Nagelhus Hernes, SINTEF Unimed
• Sturla EikNes, Professor ved Nasjonalt Senter for fostermedisin, RiT; og professor ved Institutt for kvinneog barnesykdommer, NTNU