menu

menu


menu
menu
menu
menu

Rustne spådommer om vår tid

Av NINA E. TVETER

For 30 år siden spådde en gruppe forskere hvordan verden kom til å se ut i år 2000. Noen spådommer traff godt, andre bommet fullstendig, og en del kan bli virkelighet om noen år. Her er noen av forutsigelsene:

I hvert eneste hjem har datamaskinen fått innpass og en sentral plass i familielivet. Ved dens hjelp får vi i løpet av et øyeblikk opplysninger fra et arkiv eller bibliotek. Vi snakker med våre venner og ser dem på TV-skjermen, bestiller varer på supermarkedet og ser det vi kjøper på skjermen. Barna bruker datamaskinen når de leser lekser, og foreldre sitter hjemme og passer arbeidet sitt. Vi arbeider 4 dager i uken, i 39 uker av året og maks 7,5 timer om dagen.

Kontante penger har ikke vært i bruk på mange år. Alt går automatisk over bankkontoen. Og bruker man over evne, vil datamaskinene straks varsle. Datamaskinen har revolusjonert sykehusbehandling (raske diagnoser, kontroll av pasienter, forenklet forskning), vitenskapelig og teknisk arbeid, forretnings og bankvirksomhet, trafikk og transportkontroll, politiarbeid og meteorologiske prognoser.

 
Familiebladet «Allers» ga i 1968 ut to ekstrahefter om hvordan verden kom til å bli i år 2000. Framtidsforsker Herman Kahn ved Hudson Institute i New York, teknisk forskningssjef Gabriel Bouladon ved Batelleinstituttet i Geneve og universalgeni Buckminster Fuller, sto bak flere av spådommene.  

Sjømat til nesten alle
Framtidas cowboys kommer til å leve på havets bunn og holde styr på fiskestimer i stedet for kvegflokker. Havet utnyttes rasjonelt, vi driver nå med "fiskeavl", ikke bare kvegavl. Store deler av menneskehetens matbehov er dekket gjennom fisk og sjøgress. Det proteinrike sjøgresset er tilsatt kunstig smak og konsistensimitasjon. En kunstig laget biff kjennes som en ekte mør biff når den tygges. Kylling, pølse grønnsaker, poteter, nøtter sjokolade og kaker, alt kan lages av sjøgress.

Kunstig DNA og "dagen-derpå-piller "
Vi har lykkes i å fremstille kunstige DNA-molekyler, og forskningen er i ferd med å utvikle en genteknologi som kan endre mennesket etter behov. Ved hjelp av genteknologi får vi nye lemmer og organer til å vokse fram i stedet for de man har mistet.

Man har utviklet preventive midler uten bivirkninger, som "dagen-derpå-piller". Videre kan plastisk kirurgi og kosmetologi forandre folks utseende. I år 2000 har vi kommet langt med å utvikle reservedeler til mennesket. Blinde er utstyrt med små radaranlegg, som gjennom lyd eller vibrasjoner forteller hva som er i nærheten. Døve "hører" på lignende måte. Kunstige armer og ben dirigeres gjennom impulser fra hjernen eller nerveimpulser slik at de fungerer som ekte lemmer. Virus og bakteriesykdommer er utryddet. Psykiske problemer likeså. En liten pille fjerner våre depresjoner og setter oss i godt humør.

Rullefortau og trykkluftrør
Vi haster avgårde på rullefortauer og rullebånd i tunneler. Tunnelbanetogene er borte, de var for lite hensiktsmessige. De tradisjonelle bussene er erstattet med små kubeformete elbusser. Bensinbilen er borte, i alle fall i byene, og kubeformete, lydløse elbiler i standardformat har tatt over. Biler eies ikke privat, men leies. Service inngår i prisen.

Automatiske motorveier med fireseks kjørefelter i hver retning besørger langdistansetrafikken. Kjøretøyene drives automatisk slik at føreren kan lese eller se på tv. Fartsgrensen er 160-240 km/t avhengig av biltype. Brennstoffcelledrift har nesten fortrengt den stadig dyrere og upraktiske bensindriften. Mennesker og varer transporteres en del steder i trykkluftrør. Passasjerkapsler skytes med trykkluft i 800 km/t, et system som har gitt flyene kraftig konkurranse.

Togene som allerede i 1985 kunne kjøre i 400 km/t, er i ferd med å forsvinne pga. konkurransen med andre mer praktiske transportmetoder. Flyene er blitt større og romme 2000 passasjerer. De er blitt propelldrevne med atommotor og har en fart på 2025 knop. Flyplasser er ganske små, da start og landing skjer nesten vertikalt.

Husene flyttes med helikopter
Vi velger vårt hus ut fra hundrevis av modeller. Neste dag står det ferdig oppsatt på den tomten man har valgt, med alle tilkoblinger i orden. Mens huset oppføres, legger havedesigneren ut gressplenen i firkanter, setter opp gjerde, anlegger helleganger, utegrill, busker og planter. Svømmebasseng er en selvfølge og ikke lenger et statussymbol. Derimot gir det prestisje å ha "tropevarme", et anlegg med sollamper kombinert med varmevifter og varmeledninger i jorden. Billig kraft til alt dette får vi fra atomkraftverk.

Det er også populært å bo i elementhus. Dette er fiks ferdige møblerte leiligheter som minner om store legoklosser. Når man vil flytte trenger man ikke pakke, da hele klossen flyttes med helikopter. Over noen byer er det veldige plastkupler. Dette for å skape et behagelig klima for innbyggerne. Hjemmet er fullt av arbeidsmaskiner. Støvsugeren er bygget inn i veggen og suger opp alt støv ved hjelp av elektronikk. Vaskemaskinen vasker, tørker og legger klærne i klesskapet. Oppvaskmaskinen tar oppvasken ved å bombardere den med elektrisitet. Roboter tilbereder og serverer mat. Stekeplater kommer opp fra benken når man trykker på knapper. Elektroovner eller stråleovner steker en stor stek på noen øyeblikk. Avfall legger man i en spesiell beholder hvor det blir tilintetgjort med laserstråler av samme typen som ble brukt av hemmelige agenter i filmene på 1960-tallet.

Skrekkscenarier om år 2000
Ikke alle fortidas framtidsforskere var like optimistiske om framtida. Ved RAND-instituttet i California så man for seg disse skrekkscenariene:

Vi blir nærmest kvalt av vårt eget avfall og forurensning. Industri og trafikk forgifter, vann og luft er forurenset og det er skrot overalt. Ekstremistbevegelser tar overhånd i Europa. Kannibalisme, homoseksualitet og overseksualitet sprer seg(!). Foreldre etterlater sine barn på gaten for å slippe å fø på dem. Myndighetene har blandet svangerskapsforebyggende tilsetningsstoffer i mel og salt, eller laget lover som forbyr en familie å få barn med mindre den samtidig kan rapportere et dødsfall.