MILJØ:
Grønn løsning - gammel adferd
Av ERIK PRYTZ REITAN
 |
Det er lenge siden kjøleskapet mitt var nytt. Nå er servicemannen her for fjerde gang for å reparere det og øke levetiden. Da jeg kjøpte det, betalte jeg både for service og framtidig henting og gjenvinning.
I år 2030 selger ikke lenger produsentene varer. Nå selger de funksjoner. Med ansvar for service, kontakt med kunden og gjenbruk av materialene. Det såkalte produsentansvaret er lovfestet, men vi måtte langt inn i det 21. århundre før dette ble vedtatt.
Avfall er et problem, men løsninger finnes. Befolkningen i verden øker stadig vekk, den økonomiske veksten fortsetter, og miljøet presses hardt som en konsekvens av dette. Vi har delvis tatt dette inn over oss. Derfor har vi blant annet fått et effektivt system for resirkulering av husholdningsavfall. De enorme søppelhaugene gjorde at vi for alvor fikk øynene opp. Det var også et skritt i riktig retning da vi fikk brenselsceller som standard i bilene. Men, vi har fortsatt en svært lang vei å gå.
Holdningsendring
Omkring årtusenskiftet hadde både Europa, Nord
og Mellom-Amerika og deler av Asia mye uvær med store ødeleggelser. Siden
har vi hatt de samme katastrofene med ujevne mellomrom rundt om i verden.
Forskere har hele tiden hevdet at miljøbelastningen er årsak til de klimatiske
endringene. Men vi har ikke sluttet å kjøre bil til og fra jobb hver dag.
Vi har ikke sluttet å slippe ut miljøfarlige gasser. De fleste av oss
opplever sammenhengen mellom klimaendringene og de hverdagslige handlingene
som altfor fjern. Først når det blir upraktisk, uøkonomisk og lite komfortabelt
for oss å ta bilen i stedet for en buss, slutter vi.
- Menneskene er generelt motstandere av endringer. Det blir ikke alvor før det oppstår en krise. Først når vi står overfor en krisesituasjon i miljøet som påvirker oss direkte, er vi villige til å endre holdning og adferd, sier Kjetil Røine, stipendiat ved Program for industriell økologi ved NTNU (bildet over).
I 2030 er vi flinke til å gjenbruke materialer fra bygninger som rives. Dette er tvingende nødvendig for miljøet vi lever i. Ved årtusenskiftet kom 40 prosent av alt avfall i verden fra bygninger. 30 år senere er situasjonen en annen. Vi resirkulerer materialene og er flinkere til å utnytte kapasiteten i bygningene: Det er ikke lenger slik at alle næringsbygg står ubrukt to tredjedeler av døgnet.
Produsentene har større ansvar
Forskere har lenge sagt at vi må
redusere det materielle forbruket. Men for mange av oss er det fremdeles
slik i 2030 at å redusere levestandarden føles som å redusere livskvaliteten.
Derfor prøver produsentene å gjøre noe med miljøbelastningen gjennom å
ta større miljøansvar for produksjonen, uten at det går på bekostning
av livskvalitet. Det innebærer at de ikke er ferdige med en vare når den
er solgt. Først når forbrukerne har sagt seg ferdig med den, og materialene
er resirkulert, kan produsenten si at handelen med den enkelte forbruker
er fullført.
- Det blir viktig i framtida å lukke verdikjedene. Produsenter, grossister, detaljister og importører blir sammen ansvarlige for å drive et system som kan håndtere en vare på en miljømessig forsvarlig måte. Vel så viktig vil det bli at produsentene går over til å bruke mer miljøvennlige materialer. På denne måten kan levetida til produktet forlenges, miljøbelastningen under forbruket reduseres og gjenbruk og gjenvinning blir enklere. Produsentene ser ut til å måtte ta et stort ansvar for at den totale miljøbelastningen blir minst mulig, sier Røine.
Ikke miljøeffektive nok
Selv om vi har blitt flinkere på mange
områder siden tusenårskiftet, er veien lang å gå før vi spiller skikkelig
på lag med miljøet. Det tar voldsomt lang tid å forandre menneskenes ønske
om og streben etter komfort og høy materiell standard.
- I år 2030 må miljøeffektiviteten på en god del viktige områder være firefem ganger bedre enn i år. På verdensbasis bør de totale utslippene av skadelige gasser være redusert med 75 prosent. Søppelhaugene må ha krympet til en brøkdel av det de er i dag. I realiteten betyr det at befolkningen som lever nord og vest i verden må redusere sin forsøpling og forurensning i enda større grad, siden disse delene av verden forbruker mest. Her må vi kanskje bli 1012 ganger flinkere enn i dag, mener Kjetil Røine.
Fornybar energi
Oljereservene er nesten oppbrukt i 2030, og vi
har blitt tvunget til å tenke nytt i forhold til energi. Heldigvis for
miljøet. Overgangen til utstrakt bruk av fornybare energikilder har ikke
vært lett, men den har tvunget seg fram. Gassreservene finnes fortsatt.
Og verden bruker mye kull. Men vind og bølger, solenergi og brenselsceller
blir stadig viktigere energikilder.
- Materialforbruket er blitt redusert - i og med at vi gjenvinner mye av det vi tidligere la på søppeldynga. Vi merker at det er knapphet på en del av de viktige kjemikaliene og materialene. Det er lenge siden det var klart at for eksempel kobber og fosfor snart ville forsvinne. Som en følge av dette er råvareprisene mye høyere enn ved årtusenskiftet. Dette har satt fart i resirkulering av slike materialer.
Den store utfordringen
- De store miljømessige utfordringene
i framtida vil trolig være av samme type som vi har i dag, sier Røine.
- Problemene ligger i hodene på oss mennesker, ettersom vi ikke klarer
å innse at vi må forandre oss. Vi går ikke med på at redusert levestandard
og livskvalitet ikke nødvendigvis henger sammen. Å endre holdning er den
aller største utfordringen vi står overfor. Dette ansvar. I tillegg må
produsentene gjøre sitt til at etterspørselen etter produkter, spesielt
de miljøskadelige, reduseres. Men resirkulering av en rekke konsumvarer
og bygningsmaterialer, produsentansvar og brenselsceller i biler, er ikke
nok så lenge befolkningsveksten og den økonomiske veksten fortsetter.
Det må en samfunnsendring til for at vi skal komme på rett kjøl. Og det
vil nok ta svært lang tid, mye lenger enn tretti år, avslutter han.
Kontakt ved NTNU:
Kjetil Røine
Tlf: 73 59 89 48
Epost: Kjetil.Roine@indecol.ntnu.no
Andre kilder:
- Helge Brattebø, leder for Program for industriell økologi, NTNU