Fjerner fortidens spor

Foto: Nina E. Tveter og Sissel Myklebust

Et par dager brukte teknisk konservator Britt Eli Thingstad på å fjerne det 900 år gamle korrosjonsbelegget på myntene

Når myntene er ferdig konservert, får de plass i NTNUs myntkabinett.

Først ble de røntgenfotografert.

­ Dette gjør vi av flere grunner. Er vi heldige kan vi se av røntgenbildene hva slags mynt vi har med å gjøre. På et røntgenbilde vil eventuelle motiver på for- og bakside fotograferes samtidig. Om motivene ikke faller oppå hverandre, kan man klare å tyde mønstrene, forklarer teknisk konservator Britt Eli Thingstad.

Dette var tilfelle for den halve penningen. Derfor klarte faktisk ekspertene å identifisere den allerede før det grå-lilla korrosjonsbelegget var fjernet.

Den hele penningen forble derimot et mysterium en stund til. Den var mer mønstret, og motivene på for- og bakside ble liggende til dels oppå hverandre på røntgenbildet.

Thingstad forteller at røntgenbilder også viser nøyaktig hvor selve gjenstanden befinner seg under korrosjonsbelegget, slik at ekspertene ser hvordan de skal gå fram når funnet skal renses. ­ Vi kan også se hvor bevart funnet er, slik at vi velger riktig metode i behandlingen av gjenstanden.

Ikke bare leger bruker skalpell. Dette er et viktig redskap for konservatorene for å møysommelig skrape bort korrosjonsbelegg på blant annet mynter. For å se hvor de skal pirke, bruker de et mikroskop. En liten børste, sprit og vattdotter er også vanlige hjelpemidler.

Thingstad forteller at det var forholdsvis lite korrosjon på disse myntene. Etter et par dagers arbeid hadde hun fjernet sporene etter 900 år i jorden, og numismatikeren kunne identifisere den siste mynten.

For å bevare myntene best mulig for ettertiden, vil de snart bli stabilisert i Benzatriazol. Dette stoffet reagerer med metallionene og danner en beskyttende film som hindrer videre korrosjon. Deretter vil myntene påføres et tynt lag spesiallakk for å beskytte dem mot blant annet fingerfett.

40 000 mynter i hvelvet

Når myntene er ferdig konservert, får de plass i NTNUs myntkabinett ­ sammen med rundt 40 000 andre mynter, sedler og medaljer.

Myntverkstedet i Trondheim er fra 1500-tallet og befinner seg i kjelleren på Erkebispegårdens museum.

Kabinettet rommer den nest største numismatiske samlingen i Norge. Her finnes greske og romerske mynter fra antikken, og arabiske, tyske og engelske mynter fra vikingtiden. Kabinettet har også mynter fra de fleste europeiske stater fra 17- og 1800-tallet og eksemplarer av de første norske pengesedlene. Nylig ble samlingen tilført nesten 400 bysantiske mynter fra tidligere NTH-professor Arne Ellerhusen Holm sin private samling.

Kabinettet har også en stor samling med segl og signaturer fra blant annet kongene Carl Johan, Oscar I og Carl XV, samt europeiske og amerikanske medaljer.

Blir utstilt for publikum

Jon Anders Risvaag ble i fjor ansatt for å bestyre NTNUs myntkabinett. I nesten 30 år har Vitenskapsmuseet manglet en fagperson som på fulltid kunne bestyre samlingen. Siden den forrige bestyreren, Olav Digre døde i 1969, har forvaltningen av kabinettet gått på sparebluss. De ansvarlige for kabinettet har ikke hatt tid eller faglige kvalifikasjoner til å bearbeide og systematisere det stadige tilsiget av myntfunn fra Trondheims bygrunn og fra kirkeutgravninger i Midt-Norge. Derfor har omtrent 2000 mynter blitt sendt til Universitetets myntkabinett i Oslo for vitenskapelige undersøkelser. Over tid vil disse myntene bli hentet hjem til NTNU.

Når Risvaags har fått systematisert NTNUs myntsamling, lover han at deler av samlingen vil bli utstilt for publikum.

Risvaag er historiker og har spesialisert seg på erkebiskopenes utmynting i Trondheim. I tillegg til å administrere myntsamlingen, skriver han en doktoravhandling om hvordan myntsituasjonen har påvirket byutviklingen og omvendt i Trondheim ­ i perioden vikingtid til 1730.

Kontakt ved NTNU: Britt Eli Thingstad
Tlf.: 73 59 22 25
E-post: Brit.Thingstad@vm.ntnu.no