Spiller på kunst og teknologi

Nina E. Tveter

Inntil nylig har det alltid kommet tverrfløytelyd fra en tverrfløyte. Om ikke lenge vil tverrfløyte også kunne lyde som en gitar, en didjeridoo eller som rushtrafikken i Paris. Sølvi Ystad har i et doktorgradsarbeid utviklet en lydsimulator som gjør det mulig å spille hvilken som helst lyd med et tradisjonelt instrument. Ettersom Ystad har spilt tverrfløyte i 20 år, valgte hun å utvikle teknikken på dette instrumentet.

Hybridfløyten

Det er vanlig i dag å bruke syntesizer for å konstruere nye lyder eller imitere tradisjonelle lyder. Ystad forteller at slike instrumenter ikke er så interessante for de profesjonelle musikere som ønsker å utvide klangmulighetene, men ivareta spilleteknikkene de har innarbeidet.

­ Man kan ikke tolke musikk på et keyboard på samme måte som en gjør på en fløyte. Lufttrykk, leppestilling og fingerstilling er avgjørende for lyden ­ og umulig å kopiere med et tangentinstrument.

Derfor laget hun den digitale tverrfløyten ved å tette enden på den tradisjonelle tverrfløyten, koble sensorer til fingerklaffene og en mikrofon til munnstykket. Teknologien på fløyten koblet hun til et selvutviklet dataprogram. Dermed kan fløytister nå få tilgang til en virtuell verden med uante mengder lydeffekter. For eksempel kan man spille andre instrumenter som gitar eller piano på fløyten, eller få fløyten til å låte som om den var 30 meter lang. Eller man kan la en tone starte som en fløytetone og endres til en klarinett-tone...

Klar for verden

Elektroniske toner skapes vanligvis ved at man, helt syntetisk, forsøker å etterligne en lyd. Ystad valgte å gjøre dette annerledes; hun studerte de fysiske fenomenene som inntrer når man spiller på en tradisjonell tverrfløyte ­ og forsøkte å etterligne fysikken som skaper lyden.

Sølvi Ystad laget en digital tverrfløyte ved å tette enden på den tradisjonelle tverrfløyten, koble sensorer til fingerklaffene og en mikrofon til munnstykket.

I dette lå det en god del utfordringer, ettersom de fysiske fenomenene som oppstår i blåseinstrumenter er svært kompliserte (for eksempel skaper luftsøylen som blåses i munnstykket turbulens). Forskningsarbeidet har også vært knyttet til psykoakustikk, idet lyttemessige kriterier ble brukt for å finne ut hvilke fenomen som er viktige.

I høst skal fløyten presenteres på den internasjonale computermusikk-konferansen i Kina.

Ystad har også vært i kontakt med komponister i Frankrike som kan tenke seg å komponere musikk for dette «nye» instrumentet.

Norge og Norheim

­ Frankrike og Sverige er de land i Europa som har de sterkeste forskningsmiljøene på fagfeltet musikalsk informatikk. Her komponeres det elektronisk musikk og det holdes stadig konserter i musikkgenren i Stockholm, Paris og andre store byer. I Norge stopper elektronisk musikk med Norheim. Bortsett fra en stigende interesse i teknomusikk-miljøene, er det nesten ingen interesse å spore i Norge for denne type musikk og for musikkteknologisk forskning, forklarer hun.

Dette er grunnen til at Ystad etter hvert innledet et samarbeid med lydforskerne ved Marseille-univeristetet. I dag sitter hun med doktorgrad innen signalmodellering både fra Université Aix-Marseille II og Institutt for teleteknikk ved NTNU.

Ystads veileder, amanuensis Jan Tro ved Institutt for teleteknikk, NTNU, mener at hun har gjort en god jobb i å videreutvikle det matematiske grunnlaget for fysisk modellering av musikkinstrumenter. Ystad er også den første ved NTNU som har blandet flere metoder i lydmodellering. Han ser ikke bort fra at hennes arbeid vil bidra til at Norge blir mer synlig internasjonalt innen fagområdet musikkteknologi.

Den franske bilindustri

Doktorgradsarbeidet har ikke bare avfødt et kunstnerisk instrument. Resyntese (gjenskaping) av musikklyder har også fremskaffet et analyseredskap Ystad kan bruke på helt andre felter, blant annet støyforurensning. Gjennom et nasjonalt forskningssenter i Frankrike hjelper Ystad den franske bilindustrien med å sjalte ut lydfrekvenser i nye bilmodeller som er plagsomme for føreren og passasjerene.

Også det franske televerket ser ut til å være interessert i hennes lydkompetanse:

­ I Frankrike har man et problem med at telefonstolper råtner og må skiftes ut. I dag er det folk med spesialtrent gehør som går rundt og banker på stolpene for å finne de dårlige eksemplarene. Selv om de er dyktige til å skille «klinten fra hveten», gjør de en del feil. Derfor blir det skiftet ut mange flere stolper enn nødvendig.

Med Ystads analyseteknikker vil man i framtida kunne bruke et digitalt instrument som «øre», og dermed kan hvem som helst settes til å finne de råtne telefonstolpene, med optimalt resultat.

Lyder fra den numeriske tverrfløyten kan du høre på: www.oslo.sintef.no/gemini/1999-04/lyd/

Kontaktperson: Sølvi Ystad
E-post: ystad@alphalma.cnrs-mrs.fr