Babyen famler ikke

Babyer kan ikke instrueres i forsøk, men de liker tydeligvis å vise hva de kan, sier Audrey van der Meer (bak). Hun bruker mye avansert teknologi for babyforskningen på Lade.

Folk flest tror at babyer famler, og vet ikke hva de faktisk er istand til.

­ Bare fire måneder gamle klarer de gjerne å treffe en bevegelig gjenstand. Tidligere trodde man disse evnene først kom i fem-seks-årsalderen, sier Audrey van der Meer, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, NTNU.

Avansert teknologi

Videokameraet som står i nevropsykologisk utviklingslaboratorium brukes ikke til å fange opp søte barnesmil, men digitaliserer bevegelse og gir fra seg tall. Med et infrarødt kamera registreres blant annet akselerasjonen av små armer og bein, mens magnetiske «trackers» til enhver tid fastslår hvor de befinner seg i rommet. Resultatene av alle disse målingene skal blant annet brukes til tidlig påvisning av utviklingsproblemer.

«Glugg, glugg», pludres det fornøyd i det spesielle forskningslaboratoriet på Lade. Kristin på drøyt åtte måneder vet neppe at hun er forsøkskanin, i så fall har hun ikke det minste imot utfordringen. Raskt og målbevisst griper hun lekefiguren som plutselig dukker opp foran nesen på henne. Et fornøyd kjempesmil viser at oppgaven er forstått og gjennomført med tilfredshet.

Audrey van der Meer og hennes team har gjort avanserte forsøk med babyer fra de er en og to uker gamle. Snart skal hun i gang med fortidligfødte. Unger som kanskje ikke veier mer enn en pose sukker når de blir født, har stor risiko for hjerneskade. Det vil si, de fleste utvikles normalt, men et økende antall får cerebral parese eller andre problemer.

­ Vanligvis får barna ikke diagnose før de blir to år eller mer, mens vi tror motoriske problemer kan påvises allerede etter fire måneder. Tidlig påvisning er veldig viktig. Disse barna trenger stimulering, fysisk trening og ekstra oppmerksomhet, sier van der Meer.

Den voksende gruppen av forskere som satser på nevropsykologi ved NTNU, har fått mye spesialbygd teknologi som vanligvis benyttes i andre sammenhenger.

­ De samme metodene anvendes når militære måler eksakte posisjoner, eller når kjøretøyer brukes på månen. Også for oss dreier det seg mye om hastighet, akselerasjon og fart, sier van der Meer. Hun forsker riktignok på mer grunnleggende ting, det vil si barns evne til å krabbe, gripe, sitte og gå.

Høyre og venstre hånd

­ I våre dager har det lite å si hvilken hånd vi bruker, men for oss som prøver å forstå hjernen, er dette interessant kunnskap. Ved spørreskjema prøver vi også å finne ut mer om folks dominante fot, øre og øye.

­ Mener du på bakgrunn av studien at foreldre bør aktivisere babyene sine mer?

­ I vår del av verden er det ikke vanlig å gripe inn i barnets utvikling. Mange tror ungen kan få problemer senere i livet hvis de prøver å lære barnet å krabbe, sitte, gå og trene på potte. I Afrika håndterer mødrene barna sine mye mer, og de ser ut til å bli sterkere av det. Det viktigste med tidlig aktivisering er imidlertid at de første månedene blir mer til glede for alle parter. De første fem-seks månedene kan gi så mye mer enn bare hardt arbeid, nattevåk og bleieskift, sier forskeren som selv har med sin seks måneder gamle baby på jobben. I likhet med andre unger har han lite imot å stille opp som forsøkskanin for forskningen en gang i blant.

Kontakt ved NTNU: Audrey van der Meer
Tlf: 73 59 74 88
E-post: audrey.meer@sv.ntnu.no