LO og NHO samarbeider mot overtid

Anne Berit Bjørken

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen (LO) ble i meklingen under tariffoppgjøret i vår enige om at det var nødvendig å finne ut mer om overtidsbruk i norske bedrifter.

Undersøkelsen skal gjennomføres med rekordfart. Tallene skal ligge på bordet til jul. Forskerne skal registrere all overtid, også overtid som gir avspasering eller som blir gjort uten kompensasjon.

- Ut fra de data som blir samlet inn, vil man kunne si noe om omfanget av og begrunnelsen for bruk av overtid. Datamaterialet skal bringes tilbake til bedriftene gjennom konferanser hvor forskerne vil delta. Dette vil igjen kunne danne grunnlag for eventuelle tiltak som kan redusere overtidsbruken, sier prosjektleder Bente Ingebrigtsen ved SINTEF IFIM (Institutt for industriell miljøforskning).

Både LO og NHO ønsker mindre overtid av to hovedgrunner. Den ene er knyttet til muligheten for flere arbeidsplasser. I tillegg vil færre overtidstimer trolig redusere bedriftenes kostnader.

- I utgangspunktet er det ikke gitt at det er en klar sammenheng mellom overtidsbruken i samfunnet totalt og arbeidsledigheten. Dette er avhengig av hva slags begrunnelse bedriftene har for å bruke overtid, sier Ingebrigtsen.

Undersøkelsen som IFIM nå gjennomfører er frivillig for bedriftene, og det gis full anonymitet ved publisering av data. Bedriftene som deltar er geografisk spredt, de har fra 10 til over 1000 ansatte. I utgangspunktet skal ikke funksjonærenes eller ledernes overtid kartlegges.

Ingebrigtsen understreker at forskerne kun skal samle inn statistisk materiale, de skal ikke komme med forslag til tiltak for å få ned overtidstimene. Dette blir opp til bedriftene selv.

- Det er viktig å understreke at alle parter i arbeidslivet på alle nivåer er med på prosjektet. Dette er spesielt. Jeg tror svært få land kan gjøre dette etter oss, noe som skyldes at det er kontakt mellom LO og NHO på alle nivåer i organisasjonene. En slik kontakt finnes ikke i så mange andre land, sier Ingebrigtsen.

Hun mener at et generelt godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet fører med seg forpliktelse og ansvar.

- Bedriftene ser nok noe blandet på bruk av overtid. Mitt hovedinntrykk er at norske bedrifter sammenlignet med bedrifter i andre land har en godt utviklet samfunnsansvarsfølelse. Det betyr at de er interessert i å være med og skape nye arbeidsplasser hvis de kan, iallfall hvis det ikke går ut over bedriftens økonomi, sier Ingebrigtsen.

Hun mener det er riktig at prosjektet starter på bedriftsnivå hvor tiltakene også skal gjennomføres.

- Vi har vært ivrige i Norge i å utvikle tiltak i arbeidslivet på nasjonalt eller sentralt nivå. Eksempler på dette er arbeidsmiljøloven og retningslinjer for internkontroll. Det fine med dette prosjektet er at man starter med å definere problemet og finne løsningene på det nivået som skal gjennomføre eventuelle endringer, sier Ingebrigtsen.

Prosjektet gjennomføres som et fellesprosjekt av åtte forskere.