|
|
Automat plukker ut melkepapp
Odd R. Valmot Også brukt emballasje kan bli forretning for Elopak. Sammen med SINTEF i Oslo har den norske storprodusenten av drikkekartonger utviklet en maskin som automatisk sorterer melkepapp og juicekartonger ut fra annet avfall.
Prinsippskisse av Elopaks nye sorteringsautomat: Sensoren leser det infrarøde bildet linje for linje og denne informasjonen bruker datamaskinen til å styre luftdyser som blåser kartongene over i en egen beholder. Elopak vurderer nå å etablere en produksjonsbedrift på Østlandsområdet for slike anlegg. Selskapet sikter seg i første omgang inn på "gjenvinnings-landet" Tyskland, der 300 avfallssentraler i dag utgjør et potensielt marked for oppfinnelsen. Elopak tror markedet for slike maskiner vil øke kraftig også i resten av Europa i årene fremover. Kartonghuset drikkeemballasje er i utgangspunktet miljøvennlig, fordi kartongene består av over 80 prosent fornybare ressurser. Med et effektivt resirkuleringsopplegg mener Elopak at denne fordelen vil framheves og at kartongenes konkurranseevne på markedet for drikkeemballasje vil styrkes. Helt konkret håper selskapet at sorteringsautomaten vil gjøre det mulig å få redusert "gjenvinningsavgiftene" som kartongene i dag blir møtt med i Tyskland, og som de snart kan bli møtt med i resten av EU/EØS-området. Elopak er i dag en av de største produsentene i Europa av kartongbasert drikkeemballasje. Elopak omsatte i fjor slik emballasje for 3,2 milliarder kroner, fra fabrikker over hele Europa. Den nye sorteringsmaskinen har selskapet konstruert i nært samarbeid med SINTEF Instrumentering. Ved hjelp av infrarødt lys "leser" maskinen hva som passerer, og skiller kartongene fra avfallet forøvrig. Omtrent 50% av avfallet fra en moderne husholdning består av emballasje i en eller annen form. Derfor er all emballasjeindustri spesielt opptatt av de krav som stilles til resirkulering av produktene deres. - Tyskland var først ute med slike krav, forteller Clas Mender, miljøkoordinator ved den norske emballasjeprodusenten Elopak. Allerede i 1991 innførte Tyskland strenge krav til sortering og resirkulering av emballasjeavfall; den såkalte "Verpackungsverordnung". Gjennom lovverket fastslo de at produsenten har ansvaret for sine produkter så å si "fra vugge til grav", og at de må betale for innsamling og resirkulering. I praksis betyr det at Elopak i dag blir pålagt en betydelig avgift på sine produkter. Tyskland har vært et pionérland på dette området, men det er allerede besluttet innen EU at alle medlemslandene skal følge etter gjennom "Packaging waste directive". Dette skal være implementert i landenes lovverk innen midten av 1996 og satt i verk i 2001. Som EØS-land må Norge også rette seg etter dette direktivet.
Elopaks nye sorteringsmaskin, Autosort, skiller pappkartong fra annet avfall ved hjelp av infrarødt "syn".
Automatisk sortering- For å redusere de totale kostnadene forbundet med våre produkter ønsket vi å bidra til at sorteringsprosessen ble så billig som mulig, forteller Mender. Hvis vi kunne sørge for at sorteringsanleggene automatisk kunne sortere ut drikkekartonger, kunne vi argumentere for å senke avgiftene vi er pålagt i Tyskland.De fleste av våre kartonger, slik som den vanlige norske melkekartongen, bruker en tynn plastfilm som barrière for stråling, luft og væske. Vi trengte et system som effektivt kunne identifisere alle typer drikkekartong. Problemet var at det ikke fantes noen tilgjengelig teknologi som kunne skille ut papp med plastfilm på. - Vi hadde ikke egen ekspertise på dette området, derfor tok vi kontakt med SINTEF Instrumentering for å diskutere mulighetene for et samarbeid, forteller Mender. Siden det første møtet har utviklingen gått fort. I et forprosjekt viste forskerne på SINTEF gjennom laboratorieforsøk at problemet kunne løses, og etter ytterligere ni måneders utvikling sto den første prototypen ferdig til utprøving. I mai ankom fem tonn tysk avfall som vi har brynt oss på. Nå er det første anlegget i regulær drift i en tysk sorteringssentral. Forskerne på SINTEF arbeider videre for Elopak med å forberede en serieproduksjon av sorteringsanlegg. Infrarødt lysLøsningen som forskerne på SINTEF kom frem til, innebærer at avfallet belyses med infrarødt lys. Refleksene fra lyset i ulike infrarøde bølgelengder leses av i en linje på tvers av båndet, og denne informasjonen sendes til en vanlig PC som gjør signalbehandlingen. Når båndet beveger seg, kan datamaskinen skape et todimensjonalt bilde av hva som ligger på båndet ut fra informasjonen i de avleste linjene.Datamaskinen ser et slags fargebilde, men i det infrarøde område som er usynlig for mennesker. Fordelen med å bruke infrarødt lys er at gjenstander har helt andre refleksjonsegenskaper i dette bølgelengdeområdet enn i vanlig synlig lys. Datamaskinen kan se forskjell på papp som er dekket av en plasthinne og vanlig papp eller plast ut fra små variasjoner i den infrarøde fargen. Det menneskelige øye ville bare se trykkfargene på avfallet. Ut fra billedanalysen vet datamaskinen hvor de enkelte avfallskomponentene ligger på båndet og kan styre trykkluftstråler som blåser kartongene over i en egen beholder mens resten av avfallet faller rett ned ved enden av båndet.
Bedre enn forutsattElopaks krav til anlegget var at det måtte kunne skille ut minst 80% av kartongene i en avfallsstrøm på to tonn i timen. Prototypen har vist at den klarer å skille ut minst 87% av kartongene i en strøm på over fire tonn i timen, og det er mulig å forbedre dette enda mer i fremtidige versjoner av anlegget.- Forskerne på SINTEF klarte å holde planen både i tid og innenfor avtalt budsjett på tross av at omfanget av prosjektet ble utvidet under marsjen, forteller Mender. - Med dette anlegget ligger vi først i løypa, men vi kan ikke hvile på våre laurbær. Det er nok av konkurrenter som ønsker å erobre markedet. Hva med Norge?Selv om Norge ofte omtales som en ledende nasjon på miljøområdet, er vi på ingen måte ledende på avfallsgjenvinning. Mange kommuner satser på sortering og innsamling av ulike avfallsfraksjoner, men det finnes ennå ingen nasjonal standard for hvordan avfallet skal sorteres. En norsk tilpasning til EUs sorteringsdirektiv vil sørge for en enhetlig måte å sortere avfallet på, og det vil øke markedet for automatiserte løsninger som den Elopak og SINTEF har utviklet for det tyske markedet. |