Bekledningsforsker advarer:
- EUs krav til kaldklima-klær er for snille
Svein Tønseth
Foto: Gøril Klemetsen
Godkjenningsmerker er på vei inn i alt arbeidstøy som skal omsettes i EU/EØS-området. Men de er lite verdt om du skal handle inn bekledning for barske vinterforhold, advarer seksjonsleder Arvid Påsche hos SINTEF UNIMED.
Han reagerer på grensene som er trukket opp for kategorien "ekstrembekledning" i EUs nye godkjenningsordning. "Nåløyet" som produktene må gjennom for å få det gjeveste kvalitetsstemplet, er blitt urimelig stort, mener Påsche. Minstekravet som stilles til klærnes isolasjonsevne, for at de skal havne på "øverste hylle", er at bekledningen holder deg varm i minus fem grader Celsius. Godkjenningsbeviset er det samme, enten plaggene er laget for å innfri dette kravet eller for å beskytte deg mot stive 50 minusgrader.
- Med stor sannsynlighet vil vi få oppleve at mange produsenter legger seg nær akseptgrensen, for å få kostnadene så lave som mulig. EUs godkjenningsordning er blitt til for å sikre at forbrukeren får de riktige produktene. Men godkjenningsbevisene gir lite veiledning for den som skal kjøpe klær for kaldt vintervær, sier Påsche.
Krav fra 1. juli
EU/EØS-kravet om godkjenningssertifikat for arbeidsklær trådte i kraft 1. juli i år. Fra denne dato skal produktene være utstyrt med et såkalt CEN-merke - det synlige bevis på at klærne tilfredsstiller EUs kvalitetskrav.Påsche og kollegene hans ved SINTEF UNIMEDs "Seksjon for ekstreme arbeidsmiljø" har gjennom en årrekke hjulpet norske og utenlandske te-ko-bedrifter med produktutvikling innen kaldklima-sektoren. I laboratoriet og i felten tester SINTEF UNIMED både bekledningsprodukter og overlevelsesdrakter, primært for å klarlegge i hvilken grad produktene beskytter brukerne mot varmetap. Til innkjøpere som nå skal handle inn arbeidstøy for vinteren har Påsche følgende råd:
- Vær bevisst på at det er minstekrav EU har stilt når det gjelder klærnes isolasjonsevne. Mange produkter kan være bedre enn minstekravet fordrer, men du har ingen garanti for at de er det. Stol på dine egne og andre brukeres erfaringer, og sjekk om det finnes dokumentasjon på isolasjonsevnen ut over den garantien som ligger i godkjenningsmerket.
Se, hun går!
Her er plastdukken "Petra" - ute på tur! Hun brukes til å teste kaldklimabekledning i laboratoriet hos SINTEF UNIMED, og har fått egenskaper som nå gjør henne etterspurt også i utlandet. For se, hun går...
Her langer testdukken "Petra" ut - med ekstra lange skritt til ære for fotografen. Til daglig nøyer hun seg med noe kortere steglengde.
Det er det ikke så mange tilsvarende dukker i Europa som gjør. Men behovet for test-dukker med slike evner vokser. Med bevegelige ledd og hjelp fra en mekanisk "gå-maskin" har "Petra" dermed spasert seg inn på eksportmarkedet. I høst har hun blant annet vært iført finskproduserte kaldklimaklær som SINTEF UNIMED tester på oppdrag for et finsk laboratorium.
"Petra" er det som på fagspråket kalles en "termodukke", laget for at det skal gå an å få et objektivt mål på den varmemengden som unnslipper kroppen når vi er iført ulike bekledningsprodukter. Hun har varmeelementer under "huden", er elektrisk oppvarmet og nettopp strømforbruket avslører hvor godt påkledningen beskytter henne mot varmetap. Nå er hun "bygget om", og kan altså røre på bein og armer. Dermed kan hun gi enda mer nøyaktige opplysninger enn tidligere om klærnes isolasjonsevne.
- Med en bevegelig dukke får vi gjenskapt den pumpeeffekten som oppstår i klærne når vi mennesker går. Under ytterklærne våre sirkulerer det luft. Når vi rører på oss, klemmes noe luft ut, mens ny luft suges inn. Denne luftstrømmen øker kroppens varmetap, og effekten av dette får vi målt når "Petra" spaserer, forklarer forsker Bård Holand ved SINTEF UNIMED.
I testprosedyrene som gjelder for godkjenning av kaldklima arbeidstøy i EU/EØS, er det et krav at termodukker skal brukes for å måle klærnes isolasjonsevne. Varmeavgang fra kroppen lar seg vanskelig måle på andre måter. Et eget krav om at disse dukkene må kunne bevege seg, er nå på trappene.