Ny bedriftshelsetjeneste
Åse Dragland
Foto: Melbu verft
Stadig flere bedrifter er misfornøyde med bedriftshelsetjenesten fordi de har for store forventninger til hva de skal få. I Vesterålen prøver man nå ut et nytt konsept: Årlige, spesifiserte kontrakter mellom bedrift og helstjeneste på leveranse av tjenester skal sikre større tilfredshet hos ansatte.
Bedriftshelsetjenesten må bli bedre. En ny modell er under utprøving blant annet ved Melbu verft.
Nå går Arbeidstilsynet, Arbeidslivstjenesten og Fylkeskontoret i Nordland, SINTEF Molab og Bedriftshelsetjenesten i Vesterålen sammen om å få til bedriftshelstjeneste-ordninger (BHT) som det skal bli attraktivt for bedrifter å benytte. Nyskapningen er lagt til Vesterålen-distriktet der BHT-ordninger har vært lite utbygd.
Prosjektleder Tore Sund fra SINTEF Molab har rekruttert bedrifter til prosjektet. Argumentasjonen har gått på at det vil bli lønnsomt for bedriftene å redusere skader, risiko og sykefravær.
- Vi har 10 små produksjonsbedrifter med i prosjektet, og har brukt tid på å finne ut hvilke behov de enkelte hadde for ulike tjenester, forteller Sund.
- Poenget er å kunne levere nettopp dette slik at bedriftene føler de får noe igjen for pengene.
Bedriftshelsetjenesten (BHT) har utfordringer om dagen. I store kommuner der det finnes alternative helseordninger, melder mange bedrifter seg ut av tjenesten. Årsaken ligger dels i at BHT-ordningene har vært lite dyktige til å utvikle forebyggende tjenester og markedsføre disse som lønnsomme for bedriftene, og dels i at mange av de ansatte i bedriftene forventer et privat helsetjeneste-tilbud. Bedriftshelsetjenestens oppgave ligger imidlertid på et annet nivå. Det er kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø, bistand i forbindelse med attføring, vurdering av helsefarlige stoffer, hjelp med internkontroll m.m. som er bedriftshelsetjenestens forebyggende oppgaver.
Dagens ordning
- Hvordan fungerer dagens BHT-ordning ?- Meget ullent, sier prosjektleder Tore Sund. Bedriften vet ofte ikke selv hvilke tjenester som kan etterspørres fordi det i liten grad finnes beskrivelser av tjenester og produkter. De ulike ordningene er basert på kontingentbetaling der bedriftene betaler en sum pr. ansatt i året. Mange bedrifter blir misfornøyde fordi de ikke ser hva de får for disse pengene. Bedriftshelsetjenestene er på sin side ofte bemannet med helsepersonell, og blir derfor lett opptatt med å utføre oppgaver som helsevesenet egentlig skal ta seg av.
- Hvilke tjenester er det da de egentlig skal utføre ?
- Det kan være alt fra å bedre mellommenneskelige forhold og ergonomiske problemer - til konkrete ting som å få målt helsefarlige stoffer og fysiske faktorer i arbeidsmiljøet.
Et sett med tjenester
"Vesterålen-prosjektet" prøver å unngå det ulne forholdet mellom bedrift og helsetjeneste der ingen av partene vet hva som forventes og leveres. Istedet skal man nå forsøke å få til et klart formulert kunde-leverandør-forhold med årlige handlingsprogram.Terje Olav Hansen er daglig leder ved en av pilotbedriftene i prosjektet, NordLense AS i Fiskebøl i Vesterålen. Bedriften har ni ansatte og produserer oljevernutstyr. Hansen synes det er positivt at man nå får hjelp til forskjellige ting, som f.eks. internkontroll.
- Vi opplever stadig flere kunder som krever etablert kvalitetssikring og HMS for å gi oppdrag til oss, senest var det Norsk Hydro, forteller han.
Så langt har bedriften fått registrert hvilke forskrifter de må ta hensyn til fremover, og de har også fått gjort målinger i forbindelse med sveising.
- Disse registreringene ble gjort av bedriftslege fra Andøy. Samtidig ble hun kjent med bedriften og hva de ansatte jobber med. Når målingene foreligger, skal hun foreta helsekontroll her.
Vi skal også ha etablert HMS i løpet av året, og til høsten vil det bli internkurs med fysioterapeut om arbeidsstillinger og belastningsskader, sier Hansen.
Melbu verft er en annen av pilotbedriftene i prosjektet. Nestleder Torbjørn Åsbakk forteller at bedriften med 23 ansatte har fått hjelp til å kartlegge bedriften og lage en handlingsplan, samt å starte opp internkontroll.
- I tillegg har vi laget et program for målrettet helsekontroll der bl.a. sveiserne våre skal få sjekket lungefunksjon og hørsel av bedriftslegen på Andøya, sier Åsbakk.
Han synes det er positivt at man nå arbeider for en samordnet, regional bedriftshelsetjeneste-ordning for Vesterålen slik at faglige personer i f.eks. Øksnes, Bø, Sortland kan utfylle hverandre. - På det viset kan Melbu verft f.eks. bestille fysioterapeut fra ett sted og folk med kompetanse på måling av farlige stoffer fra en annen bedriftshelsetjeneste.