Norsk ekspertise i kinesiske kraftverk

Anne Berit Bjørken
Foto: Bjørn Nilsen

Kina er med sine 1,2 milliarder innbyggere verdens nest største energiforbruker, etter USA. Kull dekker 76 prosent av energiforbruket, og forurensningsproblemene er store. På ulike områder har norske forskere engasjert seg i kinesernes miljøarbeid. Vi presenterer her noen av SINTEFs og NTHs aktiviteter når det gjelder vannkraftutbygging, kullrensing, oljevern og rensing av vann. Teknologi som kan gjøre energiproduksjonen renere i Kina, har større betydning for globale miljøproblemer enn de fleste miljøtiltak her hjemme, sier miljøkoordinator Stein Erik Sørstrøm.

Slik ser anleggsforholdene ved Ertan i Kina ut, Stupbratte fjellsider og fjell som forvitrer er en utfordring for norske geologer.

Enorme vassdrag i Kina bygges nå ut for å gi ren energi til en stadig raskere industrialisering og modernisering av landet. Forskere ved NTH og SINTEF bidrar med kompetanse fra norsk vannkraftutbygging i flere av gigantprosjektene.

Professor Bjørn Nilsen ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTH er engasjert i Ertan-anlegget som ligger i Sichuan-provinsen i den sørvestlige, subtropiske delen av Kina. Dette er et av de største vannkraftprosjekter som er under utbygging i verden i dag. Årlig kraftproduksjon fra Ertan-anlegget er beregnet til 17 TWh. Til sammenligning er årlig kraftproduksjon for Tonstad, Norges største kraftverk, på 3,7 TWh. Anleggsarbeidene startet i 1991 og skal etter planen gå til 2001.

Berget forvitrer

- Min oppgave er å være med på å løse spesielle problemer som oppstår når det gjelder stabilitet og sikring av berget for å unngå ras og utglidninger. Kvaliteten på overflate-fjellet er dårligere enn vi er vant med her hjemme. Ertan ligger i subtropisk klima, noe som gjør at berget forvitrer lett. Dette krever omfattende sikringstiltak både på kort og lang sikt, sier Nilsen.

Det er i hovedsak to forhold av ingeniørgeologisk art som har skapt problemer under anleggsdriften så langt. For det første stabiliteten på skråningene i forbindelse med skjæringer til tunneler, damfundament, veier etc. For det andre bergtrykksproblemer i haller og tunneler i kraftstasjonsområdet.

Høye skråninger

- Med topografi, geologi og anleggsdimensjoner som i dette tilfellet sier det seg selv at stabiliteten på skråningene er et problem. Høyden av utsprengte skjæringer er i flere tilfeller større enn 100 meter. Flere av skjæringene er tilnærmet vertikale. Skråningene sikres i hovedsak med bolter og fjellankre, mens problemene med ras inne i tunnelene vanligvis løses med en kombinasjon av fiberarmert sprøytebetong og bolting. Det har vært tilfeller hvor 175 tonns fjellankre har røket tvers av, sier Nilsen, som har vært i Kina flere ganger i forbindelse med prosjektet. Også forskere fra SINTEF har vært involvert, blant annet med å finne den rette sammensetningen av betongen som brukes for sikring og dambygging.

Ertan ligger i et område som populært betegnes som "the foothills of Himalaya". Anlegget ligger i bunnen av en dyp elvedal hvor elva Yalong renner. Yalong renner her på ca 1000 meter, og fjellene ovenfor når opp i over 2000 m.o.h. Dalsidevinkelen er i middel 40-45 grader, noen steder enda steilere. Det er to hovedbergartstyper i området: permisk basalt og granodioritt.

Den kinesiske byggherren har engasjert amerikanske og norske rådgivere. Den norske rådgivergruppen AGN, "Advicing Group of Norway", er satt sammen av representanter fra Norconsult og Selmer, som benytter ekspertise fra NTH og SINTEF når forholdene krever det. Hovedentreprenørene er italienske, tyske og franske selskaper i samarbeid med kinesiske.

Elva Yalong ledes gjennom en omløpstunnel, mens hoved-demningen bygges.

Den gule flod

- I Kina spør man ikke om flommen kommer, men når den kommer, forteller NTH-professor Einar Broch. Han sitter i et internasjonalt ekspertpanel som skal hjelpe kineserne med å bygge dam og kraftverk i den berømte "Gule Flod" i Zhengzhou-området i Henan-provinsen. Byggingen av en 154 meter høy og 1320 meter lang demning er allerede i gang.

Brochs oppgaver er knyttet til tunneler og andre underjordiske anlegg. Inne i fjellet bygges det et enormt kraftverk og tilsammen 18 tunneler som vannet skal føres gjennom.

- Fjellet blir seende ut som en sveitserost, uten at det i seg selv skaper noen problemer. Det består av sandstein og skifer - bergarter som vi har god oversikt over. Sist jeg var i Kina, gikk tiden blant annet med til å overbevise utbyggerne om at de var i ferd med å oversikre noen av bergrommene, sier Broch.