Det moderne EVENTYRFJELLET
Svein Tønseth
Foto: Jens Søraa
Illustrasjon: InkaLill
Rett opp av Altafjorden stiger eventyrets "berget det blå" i moderne industriversjon. Stupbratt utvendig, hult inni. Dypt inne bak den steile bergveggen brytes etterspurte industrimineraler ut av gruverom som er de høyeste i sitt slag i verden.
Et glimt inn på toppen av mineralgruva på Stjernøy. I den mørke delen av dette rommet er det 365 meter ned til "gulvet". Når dette leses, er også avsatsen i forgrunnen sprengt bort, og tyngdekraften har sørget for å bringe steingodset ned til bunnen av gruva.
Bli med Gemini på en fjelltur utenom det vanlige, inne i 726 meter meter høye "Nabbaren" - gjennom bergmasser som er blitt en verdifull industriell råstoffkilde, og inn i menneskeskapte bergrom du ikke finner maken til noe annet sted.
Med 70 graders helning er 12 høyreiste underjordiske brytingsrom (rom laget for masseuttak) sprengt ut i hjertet av "Nabbaren", usynlig for cruise-turister og alle andre som ser fjellet utenfra.
I de høyeste av bergrommene er det i dag 370 meter under taket. Og enda høyere skal de bli. Før gruvedriften om noen år må forflyttes lenger inn i fjellet, vil disse og tilstøtende rom i "Nabbarens" indre være over 420 meter høye.
Forsvarlig
De svære hulrommene er dimensjonert etter anvisninger fra eksperter på bergmekanikk ved SINTEF/NTH. Etter syv kilometers klatring med bil, opp gjennom en stummende mørk spiralformet tunnel, står vi og ser ned i ett av dem - inne i gruva til mineralprodusenten North Cape Minerals på Stjernøy i Vest-Finnmark.Bergrommet foran skotuppene våre er 50 meter langt og 25 meter bredt. Rundt oss ligger 11 andre rom med tilsvarende tverrsnitt. Gjennom snart 25 år har NTH-professor Arne Myrvang og kolleger ved SINTEF/NTH utført bergmekaniske målinger rundt disse rommene. Måleresultatene har de brukt til å gjøre påfølgende beregninger og datamaskinsimuleringer. Slik har de kunnet fastslå hvor store rom det er forsvarlig å sprenge ut i dette fjellet, med tanke på stabiliteten i tak, vegger og pilarer.
Økt utnyttelsesgrad
- Vi ønsker å utnytte mest mulig av mineralforekomsten, og la så lite som mulig stå igjen etter oss. Samtidig må vi forsikre oss om at de rommene vi lager ikke er større enn hva det er trygt å leve med, forklarer Sven Fagerli, verksdirektør for North Cape Minerals´ gruve- og foredlingsanlegg på Stjernøy.- På grunnlag av SINTEF/NTHs målinger og beregninger fant vi at vi kunne øke tverrsnittet på brytingsrommene betraktelig i forhold til den opprinnelige størrelsen. Dette har vært avgjørende for lønnsomheten. For hvert produksjonsnivå vi lager oppover i høyden, må vi sprenge ut atskillige meter med tunnel. Og jo flere tonn produksjonsmasse vi får ut pr. utsprengt tunnelmeter, jo gunstigere blir selvsagt kostnadsbildet, sier Fagerli.
SINTEFs Stein Erik Hansen og gruvesjef Dagfinn Johnsen med en stein av bergarten nefelinsyenitt fra fjellets indre.
Etterspurte industrimineraler
Bilen har bragt oss så langt den spiralformede tunnelen går. Fra gruveåpningen på havnivå har vi snodd oss oppover gjennom mørket til over 600 meters høyde over havet, og har "Nabbarens" topp 70 meter over hodene våre. På alle kanter er vi omgitt av kompakt fjell av bergarten nefelinsyenitt.Siden 1961 er 10 millioner tonn steingods av dette slaget hentet ut av det underjordiske bergverksanlegget. I oppredningsverket foran gruveåpningen nede ved fjorden bearbeides rågodset til finknuste, konsentrerte mineralprodukter. Brorparten av den foredlede massen som skipes ut fra Stjernøy, ender til slutt som tilsetningsstoff i glass og keramikk. 99 prosent går til eksport og havner hos industrikunder i Europa, Østen og Australia.
Selv Eiffeltårnet med sine 300 meter blir lite sammenliknet med de høyreiste gruverommene i det indre av fjellet "Nabbaren" ved Altafjorden.
"Omvendt" gruve
Produksjonsprosessen bak de etterspurte pulverproduktene innledes i ei gruve som snur opp ned på lekfolks forestillinger om gruvedrift. På Stjernøy var det naturlig å starte masseuttaket fra bunnen, og så arbeide seg oppover i fjellet. I gruver flest er det vanlig å spise seg ovenfra og nedover etterhvert som produksjonen skrider frem. Inne i "Nabbaren" har den spiralformede adkomsttunnelen krøpet stadig høyere. Med jevne mellomrom er det laget nye produksjonsnivå, 45 meter over det foregående. Fra spiralen bores tunneler ut til sidene på hvert nivå. Tunnelene utvides til seks meter høye rom med ønsket form og størrelse. Deretter borer man seg ned til nivået under, der det er tomrom etter den foregående produksjonen. Hullene fylles med sprengstoff, og stykke for stykke sprenges det 45 meter tykke "gulvet" i det nyåpnede rommet bort. I hver salve løsner 20-30 000 tonn stein som faller ned til lastenivået nederst i gruva.Slik utnyttes tyngdekraften til massetransport, og slik vokser bergrommene i høyden (helningen på 70 grader er grunnet forekomstens form). Gruvesjakter som er mye dypere finnes andre steder. Men brytingsrom så høye som på Stjernøy finnes ikke i noen annen gruve.
- Vi trodde engang at pilarenes bæreevne ville forhindre oss i å lage så høye rom som vi nå har gjort, og var forberedt på at vi måtte sette igjen et helt produksjonsnivå. Men SINTEFs beregninger viste at det var unødvendig, opplyser gruvesjef Dagfinn Johnsen på Stjernøy. For øyeblikket utfører SINTEF Bergteknikk målinger og beregninger som blir bestemmende for tykkelsen på det "lokket" som må settes igjen over toppen av gruva.
Også disse analysene gjøres i den hensikt å få utnyttet maksimalt av forekomsten. - Vi får betalt mindre enn 1 krone kiloet for de fleste av produktene våre. Sammenlignet med mye annet er dette å betrakte som lavprisprodukter. Dette tvinger oss til å satse maksimalt på kostnadseffektivitet i alle ledd, sier verksdirektør Sven Fagerli.
- Vi vurderer å kombinere underjordsdrift med dagbrudd på toppen av fjellet i fremtiden. Dette gjør vi dels med tanke på kostnadene, men primært for å få en best mulig utnyttelse av forekomsten, sier Fagerli.