Siste akt

Jan Erik Kaarø
Foto: Gøril Klemetsen

Emil Spjøtvoll er den nittende far i NTH-huset. Etter planen skulle studenter og ansatte i høst ha valgt historiens tyvende rektor. I stedet legges høgskole ned.

Ved høgskolen begynner man nå å merke de direkte følgene av Odelstingets beslutning 21. mars om å opprette Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). For den opprørske høgskolen kan ikke Gudmund Hernes´ departement tilby noen smidige overgangsordninger. En av hovedrolleinnehaverne, NTH-rektor Emil Spjøtvoll, må ved årsskiftet fortrekke til et anonymt professorkontor ved Institutt for matematiske fag. Den gamle motparten i UNIT-ledelsen har derimot fått konsesjon til å styre det nye NTNU helt frem til neste vår - til tross for protestbrev fra samtlige NTH-dekaner.

Ingen av dem som stod forrest i kampen for et fristilt NTH, vil høre snakk om at de tilhører det tapende laget. Men uansett har vemodige milepæler kommet på rekke og rad for NTH-vennene de siste månedene. Og sentimentalistene får enda flere sjanser til å svelge klumpen i halsen, blant annet skal det arrangeres stor avslutningsfest for alle ansatte og inviterte gjester på Royal Garden Hotell i Trondheim 24. november.

Selv synes rektor Spjøtvoll at årsmøtet 8. juni var tyngst. Både vårsola og dronning Sonja var tilstede. Aldri før har aulaen i Hovedbygget vært fylt med så mange festkledde mennesker, og aldri før har vel NTH-studentene som ble prisbelønnet, vært flinkere og prektigere enn akkurat i år.

- Jeg innrømmer gjerne at årsmøtet satte spesielle følelser i sving hos meg. Det gikk lettere under høstens immatrikulering. I løpet av det halve året som er gått siden Stortingets vedtak, tror jeg de fleste nå har forsonet seg med de endringene som skal skje, sier rektoren. Han tror da heller ikke at opprettelsen av NTNU vil få noen umiddelbar virkning for siv.ing.-studiet:

- Ved NTH har vi allerede lenge jobbet for å øke andelen av ikke-teknologiske fag. Nå må det nærmest bli en konsekvens av NTNU-vedtaket at vi får et fem-årig studium, slik at det blir plass til flere nye fag. NTNU bør i det hele tatt åpne flere valgmuligheter for våre studenter, men vi kan ikke legge ned basisfagene for å oppnå denne tverrfagligheten. Det ville bety å redusere kvaliteten på yrkesutdanningen.

I sin tale ved semesterstart 31. august trakk Spjøtvoll paralleller til konflikten i tidligere Jugoslavia i et forsøk på å forklare de nye studentene bakgrunnen for den tretti år lange konflikten ved Universitetet i Trondheim. Debatten, som til tider var preget av en følelsesladd og uakademisk intensitet, munnet som kjent ut i et slags kompromissvedtak i Stortinget. Vedtaket innebærer blant annet at de gamle betegnelsene UNIT, AVH og NTH skal gå ut av bruk fra kommende årsskifte. I stedet opprettes et nytt universitet, NTNU. Spjøtvoll tror at det gamle NTH-navnet nå blir begravd for alltid, uansett hvordan organiseringen av NTNU utvikler seg. Det er ikke aktuelt å etablere et eget, stort siv.ing.-fakultet innen det nye universitetet. En slik løsning vil bare sementere gamle fronter.

- Etter min mening må vi legge stor vekt på å skape et nytt universitet som er aktuelt, som jobber nært med samfunnsliv og næringsliv slik NTH har gjort

- Er du redd for at man i omorganiseringen vil gi så store innrømmelser til de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag for unngå å skape uro, at NTNUs hovedprofil blir usynlig?

- Det er vanskelig å styre utviklingen ved et universitet. Det vet alle som har prøvd. En utfordring vi står overfor, er det faktum at omlag halvparten av studentene ved det nye teknisk-naturvitenskapelige universitetet studerer samfunnsvitenskap og humaniora. Valget av fakultetsstruktur vil her få mye å si for å motvirke konflikter. Blir det valgt en struktur som sementerer det gamle, så vil den nye universitetsledelsen stå overfor en svært vanskelig jobb.

Foreløpig vet ingen hvordan det nye NTNU vil bli seende ut. Først når Underdal-utvalget (ledet av prorektor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo) legger frem sin innstilling 15. oktober, vil man få en pekepinn om den videre kursen. De eneste sikre konklusjoner om NTNU man kan trekke i dag, er følgende:

- Etter min mening bærer både stortingsvedtaket og Underdal-utvalgets mandat bud om at NTNU skal bli noe helt nytt. Vi må bygge bro over de ulike kulturene som rår ved universitetet i dag. På den ene siden har vi NTH-tradisjonen med et sterkt profesjonsrettet studium og nær kontakt til samfunnet omkring. På den andre siden finner vi den mer akademiske universitetstradisjonen som hevder at universitetet i ett og alt skal være uavhengig. Det er uhyre viktig at vi nå i startfasen for nye NTNU klarer å komme frem til en omforent oppfatning av hva dette universitetet skal være.

Et av mange nøkkelspørsmål vil være hvordan opprettelsen av NTNU vil påvirke forholdet til SINTEF. Rektor Spjøtvoll mener at ledelsen av det nye universitetet må ivareta den rollen NTH har hatt.

Den nåværende UNIT-ledelsen har satt seg selv i førersetet i prosessen med å omdanne NTH og UNIT til NTNU. Rektor Spjøtvoll vil likevel ikke si at han er direkte skuffet over UNIT-ledelsens fremgangsmåte de siste månedene:

- I starten var de litt for raske på labben og trakk konklusjoner på et for spinkelt grunnlag. Men dette har rettet seg underveis. Etterhvert har de erkjent at man i en omstruktureringsprosess er nødt til å jobbe nært opp til de som skal omstruktureres. I øyeblikket vil jeg si at det hersker rimelig samforstand mellom oss og UNIT-ledelsen.

Om et halvår skal den første NTNU-rektor velges. Spjøtvoll har ikke tatt standpunkt til om han vil melde seg på i den konkurransen. Mye avhenger av hvilke premisser som legges i Underdal-utvalgets innstilling. Uansett vil 54-åringen få en tøff jobb om han velger å stille.