Hun gir råd om stein

Synnøve Ressem.
Foto: Gøril Klemetsen

Stein må velges med omhu. Marmorveggen i Bergen tapte seg betydelig på fem år, mens den i Lesja var like fin etter 30 år. Siv.ing. Lisbeth Ingrid Alnes har i sin mursteinstykke doktorgradsavhandling tatt for seg ulike steintypers beskaffenhet og bruksområde.

Å velge riktig stein til rette formål blir lettere hvis man følger siv.ing. Lisbeth Ingrid Alnæs sin avhandling om kvalitet og bestandighet av norsk naturstein.

Skifer, marmor, gneis og granitt. - I de siste årene har det vært økende interesse for å bruke naturstein i både private og offentlige byggeprosjekter. I forhold til andre bygningsmaterialer har stein åpenbare fordeler, ikke minst når det gjelder vedlikehold. Hovedbygningen ved NTH er et godt eksempel på det: Fasaden av granitt har holdt seg uten vedlikehold og er like fin i dag som da bygningen ble oppført i 1910.

Kvalitet og bestandighet

Gjennom forskningsarbeidet har Alnæs studert og prøvd ut metoder for å bedømme kvalitet og bestandighet av stein. Hovedmålsettingen har vært å finne ut hvilke materialforandringer som inntreffer i ulike typer av norsk naturstein og hva disse forandringene skyldes. Hun har fokusert både på estetiske og strukturelle endringer. Arbeidet har hatt til hensikt å skissere hvor lang tid det tar før ulike former for materialforandringer inntreffer. Hun har også undersøkt hvilke empiriske og eksperimentelle metoder og fremgangsmåter som kan være til hjelp ved slike vurderinger.

Dr.gradsavhandlingen er utformet som et oppslagsverk over de mest brukte steinsortene og er på omlag 500 sider. Den "steintunge" trykksaken er den første i sitt slag som dokumenterer forskjellige steintypers beskaffenhet og bruksegenskaper og er dermed et nyttig verktøy for alle som jobber med stein.

Miljøpåvirkning

- Benevnelsen naturstein kan høres ut som smør på flesk, men har innarbeidet seg som en kommersiell fellesbetegnelse på bergarter brukt blant annet til bygningsformål, utendørs belegg og monumenter, sier hun.
- Motsetningen er stein som er fremstilt industrielt, f.eks. lecablokker og keramiske fliser.

Som materialgruppe er naturstein svært heterogen, og det er ingen andre bygningsmaterialer som fremviser så store variasjoner i oppbygning, sammensetning og utseende. Dette gir store bruksmuligheter, men forteller også at man bør vurdere steinens kvalitet og oppførsel ved bruk før man velger en bestemt steintype. Tenker en å bygge med marmor, er det f.eks. greit å vite at dette er en karbonatbergart som er ømfintlig overfor sur nedbør og sure rengjøringsmidler. Bygger man fasadevegger av marmor i et kystklima vil den tape glansen etter kort tid, på grunn av påkjenning fra vind og vær. I et tørt innlandsklima kan den samme fasadeveggen kunne holde seg fin i årtier.

Nidarosdomen

Alnæs har undersøkt stein over hele landet, både i fast fjell og i bygninger.

En god del av forskningen har vært konsentrert om nasjonalhelligdommen Nidarosdomen. Her har hun fremskaffet verdifulle data om forvitringsskader og påvist hvilken steinkvalitet en bør holde seg til under fremtidige restaureringsarbeider. Underveis fant hun også ut at luftforurensning faktisk gjorde større skade på kirken for 100 år siden enn i dag.

- Nidarosdomen er et interessant forskningsobjekt ut fra mange synspunkter, mener Alnæs. Hun henviser til geolog C.W. Carstens som uttrykte i 1927 at "Domkirken er det norske folks historie hugget i sten". I tillegg til dette mener hun at kirken representerer et geologisk mangfold, en slags "litologisk mosaikk og et puslespill av norsk fjell". Kleberstein er den bergarten som "bærer" kirken. Denne steintypen er spesielt interessant i sammenheng med norsk historie, også ut fra et bestandighetssynspunkt, fordi den er dominerende i våre eldste steinbygninger. I domkirken kan enkelte klebersteinsdetaljer ha hatt en eksponeringstid på mellom 400 til 900 år. Svært få andre norske bergarter har vært utsatt for så lang tids aldring. Dette gjør det mulig å sette et perspektiv for omfang og typer av skader som kan inntreffe i stein ved bruk.

Internasjonal standardisering

- Begrepene kvalitet og bestandighet er relative og man har forholdsvis små muligheter til å direkte måle eller beregne natursteiners oppførsel i ulike miljø, sier Lisbeth Ingrid Alnæs.

- Det er imidlertid et økende, internasjonalt samarbeide både om denne og beslektede problemstillinger. I Europa pågår aktiviteter innenfor ECE-konvensjonen, med arbeidsgrupper for miljøpåvirkninger på materialer, innenfor EUs STEP-program og EUROCARE-programmet innenfor EUREKA-initiativet for industriell utvikling i Europa.