Dårlig innemiljø for norske barn
Åse Dragland
Dårlig luft med høye konsentrasjoner av tobakksrøyk. Husstøvmidd over det normale. Høye nivå av CO2 i soverommene på natten. Dette er hva norske barn utsettes for. En større undersøkelse av norske boliger viste at inneklimaet i over 50% av barnas sove- og oppholdsrom rett og slett var for dårlig i forhold til Helsetilsynets normer.
Tallene fra den ferske undersøkelsen kan gi en pekepinn på hvorfor allergi og astma har økt de siste årene. Prosjektet "Helse- og innemiljø-forskning i landsomfattende samarbeid" (HILS-prosjektet) har kartlagt barns sove- og oppholdsrom i 112 norske boliger. I 81 av disse bodde det barn med astma, mens det bodde friske barn i de 31 resterende boligene. Boligene som ble undersøkt, lå i syv kommuner med ulikt klima og ulik topografi, fordelt i Norge.
Støv og midd
Leder for prosjektet har vært professor Kjell Aas ved Forskningsinstitutt for pediatrisk allergologi, lungemedisin og miljø. Aas regnes som en av Norges fremste eksperter på inneklima.- Husstøvmidd er en av de viktigste innendørs årsaker til luftveisallergier, sier Aas.
Han viser til undersøkelsen der husstøv fra soverommene ble samlet for mikroskopisk undersøkelse, telling og identifisering av husstøvmidd. Det ble påvist midd i 75 prosent av boligene. Den anbefalte grensen for midd ligger på 50 midd/gram husstøv. I 45 prosent av boligene lå konsentrasjonene over denne grensen, og i 24 prosent ble det påvist over 100 midd/gram husstøv. I de to støvprøvene som hadde mest midd, talte forskerne mellom 5000 og 8000 midd pr. gram husstøv.
- Dette er mye når vi vet at 50 midd/g husstøv betyr en begynnende risiko for utvikling av middallergi, sier Aas.
Forsker Catrine Ahlén ved SINTEF UNIMED undersøkte støvprøver fra 83 av barnas soverom for å vurdere mikrobeforekomsten i støvet.- I godt over halvparten var det middels til rikelig oppvekst av normal miljøflora. Fra 15 av de undersøkte soverommene ble det påvist en avvikende innemiljøflora med sterk dominans av spesielle bakterier og/eller muggsopper. Resultatene tyder på økt fuktighet i disse boligene, sier Ahlén.
- Dette vil kunne fremme vekst av andre mikroorganismer enn dem man normalt har i et bomiljø, noe som vil kunne føre til helseskadelig påvirkning på dem som bor der.
Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge inneklimaet, ikke å lete etter sammenhenger mellom sykdom og dårlig klima. Det ble gjort CO2-målinger i barnas soverom gjennom natten, og en rekke enkeltmålinger av forhold som romtemperatur, fuktighet og lufthastighet. Det ble også målt støvdekke og samlet inn støvprøver for å se på middkonsentrasjoner og mikroorganismer. Endelig ble det tatt hårprøver og prøve av morgenurin på samtlige barn for å gjøre analyser av nikotin. Statens Institutt for Folkehelse, en del andre laboratorier og SINTEF UNIMED har analysert og identifisert prøvene.
1995 er utpekt som året for bedre inneklima. Stortinget vedtok i fjor at astma, allergi og inneklima-sykdommer skal være et satsingsområde fremover. Årsaken er den alarmerende økningen i forekomsten av astma og allergi blant barn og unge. Rundt 40 % av Norges befolkning har nå allergier i større eller mindre grad. Inneklima er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktor til utvikling av astma.
Mange rapporter har vist at innemiljøet i mange skoler og barnehager er for dårlig når det gjelder fukt, temperatur og ventilasjon. Forholdene i norske boliger har vært mindre kjent til nå.
Barn er sårbare
Kjell Aas mener den aktuelle undersøkelsen gir en god pekepinn om hvordan det generelt står til i norske boliger. En del forhold er gode: Ingen bor for tett i norske boliger og uteluften er god de fleste steder. Det er når det gjelder avgasserer, støv, ventilasjon og tilrettelegging for renhold kommer norske boliger dårlig ut. - Vi må huske på at barn både er mer sårbare og mer utsatt for enkelte forurensningskomponenter enn voksne, sier han. - Den lave kroppsvekten gjør at de får i seg mer av stoffene i lufta enn vi, og de er i større grad utsatt fordi de også befinner seg nærmere gulvnivået. Barn har mindre motstand mot infeksjoner, de kan ikke beskytte seg, og de vet ikke hvordan man kan påvirke sitt eget miljø.Aas mener resultatene viser at mer bør gjøres både fra helsemyndighetenes side og av de enkelte foreldre for å sikre barna et optimalt innemiljø. Etter undersøkelsen sitter forskerne nå på et verdifullt grunnlagsmateriale for en videre oppfølging, men foreløpig er det ikke økonomi til videre forskning.