Researchers' Night 2011

Det var yrende liv i Realfagbygget NTNU fra klokka 20 til midnatt fredag 23. september. 1200 ungdommer fra videregående skoler i Trøndelag besøkte Gløshaugen for en spennende Researchers' Night.

Og forskernatta infridde. Vi kommer til å se mange av disse ungdommene i kommende studentkull her ved  NTNU. Institutt for fysikk bidro denne natta med to stands og tema var bevegelsesensorer.

Hva har Nintendo Wii og hopplandslaget til felles?

Ny teknologi har muliggjort detaljerte målinger og analyser av bevegelse. Bevegelsesstudier er viktig i medisin, helse og for idrettsutøvere. I idrett betyr det at du ved å studere bevegelser kan forbedre teknikk for hoppere, golfspillere, tennisspillere. Bevegelsesstudier brukes også i dataspill og elektroniske gadgets. Her får du teste både bevegelsessensorer og Nintendo Wii spill.

Bevegelsessensorer i hverdagen

Uten kanskje å tenke over det omgir vi oss med bevegelsessensorer  hele tiden ( f.eks. akselerometer). Akselerometer er en sensor som har mange anvendelsesområder, blant annet i datamaskiner, kameraer og annet (se plakat). Her kan det være en forandring i posisjonen som detekteres og fører til at bildet på telefonens skjerm roterer. Eller at harddisken i en laptop beskyttes om en mister den. Men akselerometre benyttes også i spill (f.eks. Nintendo Wii) der forandringene fungerer som signaler som styrer spillet.

Her viste vi at det finnes en kopling mellom fysikk og morsom lek, noe de besøkende synes å sette stor pris på.

Skihopp

På stand nummer 19b i 3. underetasje i Realfagbygget foregikk skihopping med akselerometer og høyhastighetskamera. Ungdommene fikk se og delta i praktiske eksempler på hvordan en kan ta i bruk teknologi i idretten for å forbedre sine prestasjoner.

De fikk mulighet til å prøve et eget hopp for så å motta en film av hoppet og eksklusiv diplom for gjennomføringen. I alt 84 ungdommer hoppet og ble filmet i løpet av kvelden. Landslagshopper i kombinert, Jan Schmid, var også på stand. Interesserte ungdommer kunne få en prat med elitehopperen om erfaringer og bruk av bevegelsessensorer i idretten.

Plakat på stand:

Bevegelsessensorer i idretten
- den nye måten å perfeksjonere teknikk på?

Den veletablerte måten å studere teknikk på i dag er ved bruk av kameraer. Det sier seg selv at dette blir noe unøyaktig. Allerede i dag blir bevegelsessensorer brukt i tennis og golf. Forskning pågår på anvendelsen av disse sensorene i bl.a. langrenn, skihopp, kampsort og vektløfting. Med enkelt utstyr installert på kroppen kan man finne optimale vinkler (e.g. angrepsvinkel), timing (e.g. hoppsats) og intensitet på treningen.

Stor interesse for Researchers' Night

Researchers' Night bar preg av energi og entusiasme. Mye av interesse ble presentert for de tilreisende ungdommene både på stands, i forelesninger og under laboratoriebesøk. De besøkende fikk servert pølse og brus og så ut til å trives her i Realfagbygget denne fredagskvelden.

Også i år ble punktum for besøket behørig satt ved midnatt med et spektakulært fyrverkeri i regi av studentenes "Pyrogruppa Eksplosiv".

Stands med tema Bevegelsessensorer og Skihopping var et samarbeid mellom Institutt for fysikk og Institutt for bevegelsesvitenskap ved NTNU.

Stipendiat Marianne Daae var ansvarlig for gjennomføringen av fysikks bidrag. Andre som stilte opp fra Institutt for fysikk var Jonas Persson, Bernt Førre, Karsten Meyer, Sigurd Wenner, Amund Gjendem og Erlend Sølvberg. I tillegg gjorde Ellen Marie Bardal ved  Institutt for bevegelsesvitenskap og kombinerthopper Jan Schmid en flott innsats.

Institutt for fysikk takker for innsatsen og en godt gjennomført Researchers' Night.